Fra Husbjørnen nummer 5, 2006
Som formann i Den internasjonale astronomiske unions (IAU) komite for navngiving av planeter og måner, har jeg mottatt en mengde innlegg til støtte for Pluto som planet. Jeg har f. eks. fra skolebarn i USA fått en 5 cm tjukk bunke av opprop for Plutos bevarelse.
En kan si at Pluto har vært på vikende front like siden den ble oppdaget av amerikaneren Clyde Tombaugh i 1930. Han ble ansporet av Percival Lowell - grunnleggeren av Lowell-observatoriet - som mente at observerte avvik i Neptuns bane skyldtes en ukjent planet. Etter hvert som målemetodene forbedret seg, ble Pluto "krympet", like til det gjennom oppdagelsen av Plutos måne Charon i 1978 ble fastslått at Pluto bare har 1/400 av Jordas masse. Likevel er Pluto stor nok til å holde på en tynn atmosfære. I fjor ble det i tillegg oppdaget to måner til - Hydra og Nix.
Da det i 2003 ble oppdaget et objekt, 2003 UB313, som er litt større enn Pluto og 2,5 ganger så langt borte, meldte spørsmålet seg straks om også det nye objektet skulle få planetstatus. IAU oppnevnte en komite av 19 astronomer, deriblant jeg, som skulle lage en planetdefinisjon. Uheldigvis klarte vi ikke å enes om en definisjon, så to alternativer ble lagt fram. For å få til et kompromiss, ble det da oppnevnt en ny rådgivende komite der også en kjent historiker, Owen Gingerich, og forfatteren Dava Sobel deltok. Dava Sobel er mest kjent for sin bok "Longitude" om navigasjon. En film basert på boka gikk på norsk TV for et par år siden. Hun holdt for øvrig et engasjert foredrag i Videnskaps-akademiet i Oslo 7. september.
IAUs generalsekretær, den norske astronomen Oddbjørn Engvold, har stått sentralt i planetdebatten. Ledelsen i IAU la frem et kompromissforslag som ble heftig debattert under IAUs generalforsamling i Praha 14. - 25. august i år. Etter flere endringer ble det ved avstemning 24. august vedtatt følgende definisjoner som litt forenklet lyder:
1. En planet er et himmellegeme som: a) er i bane rundt Sola, b) har tilstrekkelig masse til at egengravitasjonen avrunder det, og c) har rensket nabolaget rundt seg.
2. En dvergplanet er et himmellegeme som: a) er i bane rundt Sola, b) har tilstrekkelig masse til at egengravitasjonen avrunder det, c) ikke har rensket nabolaget rundt seg, og d) ikke er en måne.
3. Alle andre objekter, unntatt måner, i bane rundt Sola skal kollektivt kalles smålegemer i solsystemet.
Etter disse definisjonene har vi bare 8 planeter - Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun - og (foreløpig) 3 dvergplaneter - asteroiden Ceres, Pluto og 2003 UB313. Som plaster på såret for Pluto, ble det vedtatt at Pluto blir prototyp for en egen klasse transneptunske objekter. IAUs ledelse hadde foreslått at for de 8 planetene skulle man bruke betegnelsen "klassisk planet". Da ville "planet" blitt en fellesbetegnelse for både planeter og dvergplaneter, men dette forslaget falt. Fortsatt er det noen som ikke vil akseptere dette. Astronomer ved Lowell-observatoriet og deltagere i NASAs New Horizons mission, som nå er underveis til Pluto, har startet en protestaksjon mot degraderingen av Pluto. De vil omgjøre de nye planetdefinisjonene og peker på at det bare var et lite mindretall av astronomer som stemte i Praha. Men det er tvilsomt om protestene vil føre til noe. Pluto er trolig den som er mest uberørt av det hele!