"Piece of cake" tenkte jeg når jeg fikk oppdraget. Etter å ha kikka innom den halvveis ferdige kjelleren og sett den litt spesielle grønnfargen på veggene og den nye bardisken, var jeg ikke fullt så opptimistisk. Den snikende følelsen av kantine hadde slått meg, og ikke følelsen av kul uteplass, som jeg hadde håpet på.
Men så tenkte jeg litt på det. Hva var det som var så genialt med kjelleren? Hvorfor gikk jeg dit i stedet for alle de andre stedene i denne byen? Det var i alle fall ikke på grunn av interøret, nei konklusjonen er folkene. Jeg har ikke sett den nye kjelleren med folk i. Når vi er helt ærlige med oss selv så var ikke den gamle kjelleren noe særlig når den var tom. Selv de mest nostalgiske kan ikke med hånda på hjerte si at de syntes sofaene i Bjønekroken var en estetisk nytelse. Ja, de har nok en viss affeksjonsverdi for noen, men pene var de ikke. Det samme gjelder den gamle bardisken.
Jeg tror altså at når den nye kjelleren blir full av folk, øl, musikk og alle de andre rette ingrediensene kommer den til å bli vel så fin som den gamle. Og tatt i betraktning alle de absurde og ukjente livsformene (øl kan mugle og danne store kolonier av sopp) som holdt til i den gamle kjellerens møblement og bardisk er jeg egentlig sjeleglad vi har pussa opp.