Universitetet som forskningsinstitusjon.

Forskning er jo, som de fleste vet, halve oppgaven til et universitet, og Bjørnetjenesten tok turen opp i Administrasjonsbygget for å høre hva rektor Kaare R. Norum hadde å si om forskning ved UiO.

Kaare R. Norum

  • Kan du fortelle litt om forskning på universitetet?
  •  
  • Ehh? heh.. Hvor mange sider skal du skrive da?
  •  
  • Én (Leses med overbærenhet:): Men man kan da ikke få alt det inn på én side. Forskning fortjener jo så meget mer.

Åå.. Uansett fikk jeg et lite tårn av forskningsstrategier m.m av rektor som jeg fikk ta informasjon fra. Selve "urideen" med et universitet var at vise menn skulle "søke sannheten", for så å spy ut hva de eventuelt fant på forelesningene sine som de holdt for dem som kunne klinge best med myntene. Senere ble professoratet som en stilling opprettet hvor halve var undervisning og halve forskning, og slik er det den dag i dag. Selve forskningen foregår på instituttene og det er opp til hver enkel forsker hvorvidt han eller hun vil samarbeide med hunden sin eller delta i prosjekter som spenner over landegrensene sammen med andre forskere.

Forskning kan deles inn i to; grunnforskning og anvendt forskning. Grunnforskning er hovedsakelig universitetenes område, eller bør være siden den verken styres av økonomiske eller politiske interesser, som anvendt forskning i større grad gjør. Selskaper kan inngå avtaler og spanderer kostbar forskning på områder de har interesser i, f.eks "Hvorfor er det mer hval i kjøttdiskene enn i havet?". Det er uenighet om i hvilken grad universitetene skal beskjeftige seg med anvendt forskning. Det har nemlig sine fordeler også, særlig når myndighetene ikke bevilger nok ressurser, og dessuten slumper man gjerne over andre begivenheter på vei mot målet. Et eksempel er penicillin som de fleste har nytt godt av en eller annen gang og som hadde sitt opphav og tilfeldige oppdagelse i uhygiene og slurv på et laboratorium.

Akkurat dette "funnet" var et lyspunkt i første verdenskrig da tusenvis av soldater falt og små infeksjoner var hyppigere dødsårsak enn kanonkule-regn og det er vel unødvendig å vise til flere eksempler på at forskning har spart og redder liv og danner et fundament i det (over)siviliserte Vesten. I dag er ikke lenger forskningens drivkrafter bare av et samaritansk ønske om å redde verden eller filosofisk vitebegjær. Det er storindustri og det drives et rigid kappløp for å nå patentet først, stor-kampanjer er f.eks AIDS-vaksine og andre mindre snille områder som forskning i grensesprengende våpenindustri.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiO er landets største vitenskapelige fakultet for utdanning og grunnforskning og har forskjellige hovedinnsatsområder. Noen av dem er miljøforskning, kommunikasjons- og informasjonsteknologi og petroleumsforskning. Universitetet i Oslo er faktisk Skandinavias største universitet og følgelig en meget viktig institusjon for norsk næringsliv og den pakka. Flere av lurendreierne og dagdriverne på Stortinget, Regjeringen og konsernsjefer med frynsete rykter har snorket seg gjennom forelesninger i Sophies Lies Auditorium og gulpet opp igjen mat fra Fredrikke. Takken derimot, er en annen sak. I følge nyhetene er forskning triste saker i nasjonalbudsjetter og Norge har mye å ta igjen i forhold til andre lands satsing på dette.

Av Sian O'Hara
Publisert 20. feb. 2001 20:38 - Sist endret 15. nov. 2011 21:16