Realfagene og teknologianalfabetisme

Realfagene er på tilbakegang, færre og færre velger disse fagene nåmere. Matteanalfabetisme er pluttselig et tema i avisene, realistene sukker over at statsviterne og økonomene har tatt over de mest synlige maktposisjonene. Humanistene snakker om teknokrater og nye klasseskiller, samtidig som datamaskinene har blitt en del av alles hverdag. Alle bruker dem, de vet ikke en gang om dem og veldig få liker dem.

Det er ikke mange månedene siden jeg var på supportbesøk hos en vitenskapelig ansatt på mitt institutt, det var et rimelig enkelt problem og jeg sa at det i grunn var det. "Jo, mulig at det var det for deg, men for meg er dette magisk. Pass deg så ingen begynner å beskylde deg for en heks!" Er dette med datamaskiner så magisk for folk? Er det slik at de som kan datamaskiner og andre realfag kommer til å bli de nye shamanene i samfunnet vårt fordi kunnskapen vår har blitt så utilgjengeliggjort for en uten realfaglig bakgrunn?

Når folk hører at jeg jobber med data, ser de på meg med beundrende øyne å sier "da må du være veldig intelligent". Men er jeg egentlig så mye mer inteligent en gjennomsnittet? Tviler på det. Jeg pleier ofte å sammenligne disse menneskene som trives med datamaskiner med de i foreldregenerasjonen min som mekket biler. De ville vite hvordan disse mekaniske vidunderne funket, det var ikke mer komplisert enn som så. De ungene som sitter med datamaskinen hele tiden er av samme kaliber, de vil vite hvordan ting henger sammen. Det er nysgjerrigheten og kunnskapstørsten som driver dem, ikke intelligens. Det er viljen det står på, ikke noe annet.

Fast Company hadde en artikkel om hvordan man skulle lede nerder, nerder har de siste årene blitt mystifisert og idealisert og karikert. Nerd har blitt et allment begrep. Det var helt ukjent blant vanlige mennesker for fire år siden. Realistene har ikke mistet makten sin, de har bare en mindre synlig rolle. Jeg tror det kan ha noe med den manglende interessen for fagene å gjøre. Økonomene blir profilert i en masse medier som de som tjener penger, har valgfrihet i arbeidsmarkedet og er "coole". De realistene som blir profilert er enten rare Petter Smarter eller gründere som Linus Thorwalds og Bill Gates. Altså litt smågale og særdeles hasardiøst, for hvilken tenåring klarer å forestille seg at de skal gjenta bedriften til noen av de to sistnevnte?!

Men hvem sitter bak økonomene, og sørger for at de har noen å sjefe over og produkter å selge? Jo, det er programerere, forskere, ingeniører, konstruktører. Uten realistene mister økonomene levebrødet sitt. Disse blir ofte gjemt litt bort, for de vil ikke gå i dress, de har langt hår og ugredde sjegg. De snakker om helt utilgjenglige ting og har sære interesser. Intet dataselskap med vett i pannen viser frem programmererene sine, da mister man jo kunder!! Realister har jo ikke sosial inteligens, det vet jo alle. Jeg vet ikke om det har så mye med det å gjøre, men vi liker veldig godt å vise at vi kan en hel masse. Det bidrar litt mer til fremmedgjøringen.

Det er flere forsøk på å forsterke naturfagenes påvirkningskraft i tidlig alder, FIRST Scandinavia er et av de siste tilvekstene på dette treet. Men vi kan også ta litt ansvar selv.Når man er på familiemiddag hos bestemor kan man påpeke at bioteknologi ikke er så merkverdig, bestemor har da holdt på med slikt i mange år når hun har syltet og saftet og hermetisert. Når onkel spør om hvordan han skal løse et dataproblem og vi ikke vet, men kan finne det ut ved å dille litt, så bør vi ta oss tid til å forklare hvordan vi gjorde det når vi har funnet løsningen. Dette gjelder ikke bare informatikere, men også andre som jobber med ulike former for teknologi. Det er kanskje litt mer slitsomt (man må forholde seg til mennesker og sånt ;o), men det bidrar til å skremme bort en masse mennesker som kanskje ellers ville ha valgt realfag. Ansvaret ligger hos deg også!

Emneord: Realfag og samfunn Av Lene Johansen
Publisert 20. feb. 2001 20:27 - Sist endret 10. mars 2009 13:31