Niels Henrik Abel og Sophus Lie

På matematisk institutt er to av bygningene oppkalt etter to av Norges største matematikere: Sophus Lie og Niels Henrik Abel. Men hvem er egentlig disse to?

SOPHUS LIE

Marius Sophus Lie ble født den 17. desember 1842 på Eid prestegård i Nordfjord, men startet sin utdannelse på Nissens latin- og realskole i Christiania i 1859. Hans interesse for matematikk vokste gradvis frem, til å begynne med var han først og fremst opptatt av fag som zoologi, botanikk, fysikk og astronomi. Lies første matematiske avhandling var han ferdig med da han var 26 år. Avhandlingen var vanskelig å forstå for utenforstående, da Lie først og fremst arbeidet gjennom intuisjon og geometrisk innsikt heller enn logiske- og analytiske resonnementer. Interessen for geometri fikk Lie muligens på grunn av sitt engasjement i arbeidet til den tyske fysikeren Julius Plüker.

Avhandlingen ga imidlertid ikke bare hodebry for datidens matematikere, men den vakte oppsikt og ble utgitt i Videnskabsselskabet, og senere i det prestisjetunge tyske matematiske tidsskriftet Crelles Journal.

Som matematiker har Lie særlig bidratt til økt geometrisk kunnskap, og til økt bruk av matematiske modeller i fysikken. Det sies at det hadde vært helt utenkelig med kvantemekanikk i dag om det ikke hadde vært for Lie.

Sophus Lie får et professorat ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania, som han beholder i 14 år.
Senere blir han også professor i Leipzig. I Leipzig slet Sophus Lie med arbeidspress, og det ble så ille at han måtte tilbringe en lengre tid på nerveklinikk.

I 1898 flyttet Lie tilbake til Norge. I Norge foreleste han noe han trivdes med, men samtidig ble han bare
sykere og sykere. 18. februar 1899 dør Sophus Lie. I løpet av livet rakk han altså å bidra stort til matematikken, og dagens forskere jobber videre med de resultater som Lie kom frem til. Samtidig gjorde han slik at det vitenskapelige miljøet i Frankrike og Tyskland ble knyttet sammen igjen.

NIELS HENRIK ABEL

Niels Henrik Abel ble født den 5. august 1802, trolig på stedet Nedstrand ved Stavanger. Allerede som 13- åring begynte han å studere ved Katedralskolen i Oslo. Det sies at hans interesse for matematikk dukket opp da han fikk lese matematikkbøkene til sin lærer. Tidlig skal han også ha lest bøker av Euler, Gauss, Lagrange, dÀlembert og Newton.

I 1821 begynte han å studere ved UiO, men han måtte få mye støtte, særlig finansielt for å kunne studere. Abel var mye utenlands og hentet inspirasjon og ideer derfra.

Han fikk anerkjennelse i flere land mens han levde, men ingen fast jobb over lengre tid og han led mye under pengenød. Hans "hovedverk" anses å være likningsteorien, teorien om elliptiske funksjoner og teorien for uendelige rekker. I løpet av fem år greide Abel å bestride mange vel ansette matematiske teorier, og han fant nye løsninger. Ennå ikke i dag forstår forskerne alt det som Abel mente

Da Niels Henrik Abel fikk vite at han hadde tuberkulose begynte han å jobbe i turbofart. Fra han fikk diagnosen til han døde var den mest produktive perioden i hele hans liv. Det sies at han var så fortvilet og bitter over at han skulle dø, fordi han ville jobbe mer med matematikken, finne ut og lære mer. Abel døde i 1829, bare 26 år gammel.

Emneord: Realfag og samfunn
Publisert 21. feb. 2001 18:47 - Sist endret 10. mars 2009 13:31