I morgen er det tid for den store Lego-turneringen, flere lag har forberedt seg med å bygge roboter som skal redde Ursus Minimus fra de fæle bjørnejegerne. Spørsmålet er hvem som vil vinne. Men som en forberedelse er det sikkert greit å vite litt mer om robotene, for hvorfor i Lego?
Lego er et genialt leketøy, og det å bruke leketøy for å lære barn om systemering og programmering er jo smart. De leker seg til kunnskap som vi voksne har måttet kjempe oss til. Viste du for eksempel at Lego blir brukt i undervisningen her på Blindern? På skolelabben i fysikk har nemlig Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling et lite lagerrom, der står noen grønne og gule og røde bokser stablet sirlig i hyller, på en av de gule boksene sitter det noen legofigurer og husker. De gule boksene er lego for opplæring i mekanikk, de grønne er for elektronikk. Det er de grønne boksene som skal brukes av det laget UiO forhåpentligvis har fått stablet på bena i uken som snart er over. Disse settene bruker også av studenter som studerer naturfagdidaktikk.
Lego Dacta-settene som UiO bruker er skoleutgaven av Lego Mindstorms. Mindstorms er de kommersielle settene som ble lansert i forbindelse med nypremierene av StarWars filmene for noen tid tilbake. Med få ulikheter bygger begge produktlinjene på en programmerbar enhet (RCX) som har tre input-porter for sensorer og knapper og tre output porter for motorer og lys, i tillegg kan man koble en IR-port for å motta programmene som robotbyggeren programmerer på data. Settene er beregnet på "barn" fra 11 år og oppover. Programmerings API-et er en svært forenklet utgave av labwiev og finnes i to vanskelighetsgrader, selv API-et minner om det å sette sammen legobrikker. Produktet er svært oppgaveorientert og det er vel det som gjør det praktisk på bruke i skolen.
Den oppgaven som skal løses på morgendagens turnering er enkel og viktig. Ursus Major, Realistforeningens store beskytter har nettopp våknet opp fra vinterdvalen for å delta i kjellerbarnas bjørnegilde. Han har besøk av Ursus Minimus for vinteren og Ursus Minimus er borte! Selvom jegere er mest fokusert på ulv om dagen, er det fortsatt noen som gjerne vil ha bjørnestek til påske. De har satt ut kurver med bjørnebær for å lure bjørner ut av hiene sine og Ursus Minimus har latt seg friste. Noen av kurvene inneholder giftinge bjørnebær, og jegerne har satt ut bjørnefeller og laget bjørnegraver for å nå målet sitt. Gode råd er dyre og da har Ursus Major henvendt seg til kjellerbarna sine for å få hjelp. Man må få Ursus Minimus og bjørnebærene hjem og man må kvitte seg med bjørnejegere og giftige bær. De skal hives i bjørnegravene.
Det er Realistforeningens egne Håvar Larsen som har designet oppgaven og bygget konkuransebordene på oppdrag fra First Lego League. Håvar er en av foreningens universalgenier og hans første forsøk med Legorobotene endte opp i en liten sak som føk rundt på gulvet hjemme hos ham og tørket støv med en swifferfille. Den hadde en svakhet, og det var at den manglet en vinkelsensor for å gå systematisk til verks, men det fulgte ikke med i settet han hadde. Et lite Legoverksted som fant sted på skolelabben rett etter jul viste også at Palmer er kjekke for å styre robotene via IR-porten, men ikke alle modellene har sterke nok IR-sendere for å være nyttige. Som du skjønner er dette verktøyet gøyalt også for større barn som liker utfordringer.
First Lego League er et partnerskap mellom Lego og organisasjonen FIRST. FIRST har som formål å skape interesse for vitenskap og ingeniørkunst blandt barn og unge. De bruker partnerskap med næringslivet og skolene for å nå målet. Gjennom First Lego League lager jevnlig konkurranser over hele verden, de har også arrangert konkurranser i Norge. Universitetet har ikke vært svært aktive i dette, men NTNU i Trondheim har vært med fra starten av.
Som du skjønner vil vårt eget lag få en stor utfordring når de med under en ukes forberedelser skal vinne over laget fra Trondheim, det vil si, dersom vi klarer å stable et lag på bena!