Hvordan slå igjel en tirsdagskveld, for eksempel kvelden i kveld.

Du kan også gå i RF-Kjeller'n, legge igjen 60 kroner i døra, høre på et ærverdig lite orkester som har gitt galskapen et ansikt, og som har gjort det normalt å være unormal. Et orkester som kommer fra Stavanger, snakker "løye", og får det til å høres ut som det mest naturlige i hele verden. Et orkester som sprenger alle sjangergrenser, river ned alle båser og får også det til å høres ut som det mest selvfølgelige i hele verden. Et orkester som har gitt ut tre bemerkelsesverdig merkelige skiver, og som har termin for den fjerde i slutten av måneden. Et orkester som består av trommer, ståbass og gamle, deilige orgler, klavinetter og synther spilt av tre drivende gode musikere. Et orkester som kun har dét for øyet å gi deg en liveopplevelse du ikke kommer til å se maken til. Et orkester som sier klart ifra når de går på scenen at de suger, slik at du slipper å lure. Et orkester som smiler på scenen. Et orkester som spilte seks utsolgte konserter i Oslo i fjor, turnerte hele landet, spilte på Øyafestivalen, på Island, i Frankrike, i London og på den allerede legendariske jazzklubben "Tonic" i New York, et sted der folk som John Zorn og Thurston Moore spiller månedlig. Et orkester som laget og spilte musikken til Mongoland, lavbudsjettfilmen som nå er sett av 50000 av oss. Et orkester som kaller det de driver med for "hardcore støyjazz". Et orkester som kan høres ut som en blanding av Pink Floyd anno 1968, Soft Machine og Mr. Bungle. Et orkester som har den mest absurde hjemmesiden du noen gang vil få se: Mor (www.cloroform.com). Et orkester som hovedsaklig kommer til å spille nye låter, låter som hørtes vanvittig spennende ut på den glimrende forestillingen de holdt på Amatøren for et par uker siden. Et band med navnet Cloroform.

Det er mange muligheter. Og ja, dette var mange ufullstendige setninger. Dørene åpner klokken 1859.