Han har bakgrunn fra film og mediestudier, han er opptatt av spill som medium, som kunstart. Oppgaven hans handler om hvordan videospillet er bygget opp litterært, og er en historisk gjennomgang av temaet. Akkurat som en god bok må bygges opp med en drivende storyline, må også spill ha dette for å slå ann. De bygges som regel opp som en konflikt mellom klare motpoler, det gode mot det onde. Uten denne konflikten blir spillet en lek som ikke engasjerer spilleren på samme måte. Oppgaven hans tar for seg spill frem til 1985, det er ikke så mange som har skrevet om videospill på før denne tiden og han mener at de som ikke har dette historiske perspektivet når de forsker på videospill lett kan trå feil og trekke gale slutninger.
Kirksæther skiller mellom det han kaller crack-spill og LSD-spill. Crackspillene er spill du spiller om igjen og om igjen og gode eksempler på dette er gamle arcade-klassikere som Pac-Man, Q-Bert og Tetris. LSD-spillene har en lengre historie og du spiller deg gjennom det en gang og er ferdig med det, gode eksempler på sånne er Zelda, Monkey Island og Half-Life. En spennende greie med LSD-spillene er at når du ikke lenger spiller menneske mot maskin, men kobler mennesker sammen via nettverk, så forandrer LSD-spillene seg og blir til crack-spill. Han tror også at trenden med alle mobile duppedingser som mobiler og PDAer vil føre til en revitalisering av de klassiske arcade-spillene. De har heller aldri blitt helt borte. På nettet finner man emulatorer som gjør at man kan spille sånne spill, etter at produsentene har funnet det ulønnsomt å fortsette med tilpassninger til nye operativsystemer.
En kjapp liten titt på min egen Palm viser at det kan nok være tilfelle, selvom jeg liker LSD-spill svært godt er det bare crack-spill som ligger på min. En av dem er DopeWars som finnes i freeware både for Palm og for Windows. Det er et særdeles avhengighetsskapende spill der du skal tjene mest mulig penger på reise rundt i New York for å selge og kjøpe dop på en gitt tid. Jeg synes det er gøyalt og du finner link til Windows-versjonen i denne artikkelen. Du får liksom ikke tid til å gå inn i et LSD-spill på 20-bussen om morgenen, dessuten er grafikkmotorene på de smådingsene ikke gode nok enda. Men gamle MUD-spill kan kanskje egne seg på bærbare spilldingser.
Men hvorfor driver mennesker med disse spillene? Kirksæther mener at mennesker alltid har spilt, det er bare noe vi gjør. Dyr gjør det også, for å lære, men også bare for å gjøre det. De første spillene med mekaniserte motstandere finner man helt tilbake i den Egyptiske høykulturen. I Norge blir spillingen mer høyverdig dersom vi lærer f.eks. matematikk av dem, men Kirksæther mener spillingen har en egenverdi.
Spilling er problematisk i Norge, hvor mange ganger har ikke ikke mødrene våre trukket på skuldrene og sagt at "Ja, hun sitter så mye inne foran datamaskinen, jeg er litt bekymret for henne."? Datamaskiner og engasjerende underholdning i ensomhet er ganske anderledes enn det norske idealet av de kjernesunne, solbrune barna med solbleket hår som liker å spille ball og gå på tur i grupper. Neste gang du hører dette kan du trøste deg med at du er en del av en viktig motkultur som dyrker den litterære kunsten i ensom majestet, eller sammen med andre på nettverk. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet.