Etikk og Gen-Etikk

Det informerte samtykke er til for å forsikre deltakerne i et eksperiment om at han/hun har informasjon om forskningen og dets fordeler og ulempe. Personen skal være i stand til å forstå den gitte informasjonen og være til å ta en avgjørelse for å bli med på eksperimentet eller ikke.

I noen tilfeller, som f.eks i noen antropologiske eller psykologiske eksperimenter, kan det være vanskelig eller umulig på forhånd å få et informert samtykke; dette kunne rett og slett ødelegge noen av eksperimentene dersom
personen var informert om forskerens intensjoner. I slike tilfeller kan det være nødvendig å føre folk bak lyset.
Uansett er det mulig å få en modifisert form for samtykke, et ex post facto samtykke, altså en godkjenning av forskningen etter at eksperimentet er avsluttet.

Selv om en modifisert form for samtykke ofte sparer tid og penger, er det svært viktig å bruke hele konseptet
når det er mulig, da en modifisert form kan gi uønskede skadelige effekter.
Et godt eksempel på dette er Milgrams lydighetsstudier, hvor deltakerne ble beordret til å torturere andre mennesker. Deltakerne trodde de deltok i et annet studium, hvor de skulle være forskernes hjelpere til å dele ut straff, som skulle vise effekten av straff på læring. Deltakerne ble oppfordret til å dele ut så mye straff som de trodde nødvendig, uten noen form for grenser. Det viste seg at deltakerne under forståelsen av at det var i forskningens navn gikk så langt i sin entusiasme at de kunne godt ha drept de som fikk straffen, hvis det ikke hadde vært skuespillere som hadde den rollen å late som de ble straffet. Deltakerne ble oppfordret til å opptre uetisk, og dette hadde betydelige konsekvenser, dersom noen av dem fikk store psykologiske problemer.

Når vi nærmer oss konseptet Gen-etikk har den etiske delen i stor grad kommet "på etterskudd" i forhold til de siste tiårs raske utvikling innen genetisk vitenskap. Vitenskaps- så vel som legfolk er ofte enten i villrede om moralske implikasjoner av for eksempel genterapi eller kloning, eller de trekker bastante, men lite funderte slutninger om tillateligheten og ønskeligheten av slike nye praksiser. Genetikken har utfordret vårt tradisjonelle rammeverk for etisk tenkning, for eksempel når det gjelder menneskers eksistens, identitet og antall. Disse tre faktorene var tidligere "selvsagte", men er det ikke lenger i kraft av den moderne genetikk. Dette har brakt frem en ny form for etikk "gen-etikk".
Genteknologi gir oss muligheter vi aldri har hatt før, og som all ny teknologi kan den virke skremmende, og som all ny viten kan den også misbrukes.
For tyve år siden virket ideen om å lage et nytt menneske helt fjernt, samtidig ble vår intelligens og kreativitet stimulert av den muligheten. Vi kjenner alle til et av tidenes største litteraturverk Frankenstein.
Plutselig står vi i den situasjonen at vi kan, hvis vi vil, lage vår egen Frankenstein, hvis vil vi!
Er vi kommet på det nivået at vi er begynte å leke Gud, eller har Nietzche rett, er Gud død? Har forskningen tatt over?