- Uten kunnskap om historien er vi redde for at vi ender opp som en haug med teknokrater som ikke klarer å problematisere modellene og matematikken vi bruker, sier Kristen Lund, leder i Fagutvalget ved økonomisk instiutt.
Han frykter at studenter som er utdannet ved økonomisk institutt kanskje ikke har den nødvendige bredden når de kommer ut i arbeidslivet.
- Vi mener at studenter som lærer teori uten noe perspektiv på hva som er tenkt tidligere, lærer fattig teori. Mitt råd er å låne samfunnsøkonomisk idèhistorie av Agnar Sandmo. Vi må ta ansvar for læring når instituttet ikke gjør det.
Fagutvalget har flere ganger forsøkt å få økonomisk idéhistorie på timeplanen. Da Econ 2910 ble endret til 2915 og historiedelen ble tatt vekk fra pensum, protesterte studentene kraftigt imot. Møtereferat fra programrådet viser imidlertid at studentenes protester ikke førte frem, og at instituttet heller ikke tok hensyn til studentenes ønske om å presentere økonomisk historie som anbefalt lesning. Studentene fremmet derfor et ønske om å et eget exfac for økonomistudenter, men dette ble nedstemt hos instituttstyret som krever enstemminge avgjørelser. Nå forsøker Fagutvalget seg på en ny runde.
- Vi prøver å få igjennom et nytt emne i økonomisk idèhistorie. Vi har fått gode tilbakemeldinger i forhold til et slikt emne fra blant annet stipendiat Jørgen Modalslie og andre vitenskapelig ansatte, forteller Lund.
Han mener interessen blant studentene er stor, og viser til en spørreundersøkelse og et seminar Fagutvalget arrangerte i høst. Etter foredraget til Phillip Mirowsky skrev 80 studenter under på at de ønsket seg et nytt emne i økonomisk idéhistorie.
Motstand fra instiuttet
Forslaget møter motstand fra instituttledelsen på flere hold. På grunn av ressurssituasjonen må et nytt emne i økonomisk idéhistorie gå bekostning av noe som allerede er på timeplanen. Selv om studentene skulle velge å prioritere det nye emne på bekostning av et annet, ville instituttet fremdeles vært skeptiske.
- Vi har fått signaler om at det ikke er undervisningskompetanse i et sånt fag. Dette stiller vi oss tvilende til med tanke på at vi har vitenskapelig ansatte som Bjerkholt og Modalslie på instituttet, sier Lund
Han registrerer at vanskeligheten med forslaget fagutvalget fremmet er mye større, enn da instituttlederen selv fremmet forslag om å tilby et emne i anvendt økonomi.
- Det var ikke vanskelig å prioritere econ 3010, det hadde instituttet både ressurser og kompetanse til, sier han.
Han ønsker samtidig å understreke at dette emnet var veldig velkomment blant studentene, og at det på ingen måte er motstand mot det nye emnet. Men han syns det er merkelig at prossessen var annerledes.
Lund ser ingen grunn til at forslaget Fagutvalget har fremmet ikke skal bli tatt på alvor.
- Det er ikke mindre gjennomarbeidet enn andre utkast som har blitt vedtatt av programrådet og instituttstyre, hevder han.
- Bør ha mer historie
På oppfordring fra Fagutvalget har stipendiat ved instituttet Jørgen Modalslie utformet et forslag til hva økonomiske idehistorie kan inneholde. Han mener at historiekunnskap er viktig for samfunnsøkonomistudenter av flere grunner.
- Jeg er enig at det er fornuftig å ha mer økonomisk historie. For det første er det viktig å ha kjennskap til økonomisk idèhistorie for å vite hvordan man har kommet frem til viktige ideer i faget. For det andre kan det være lurt å kunne litt om økonomiske svingninger ut over konjunkturtrend. Til sist er har man dannelsesbiten, dette med at historiekunnskap faktisk har en egenverdi, forklarer Modalslie engasjert.
Han støtter Fagutvalget når de hevder at man blir dårligere økonomer uten kjennskap til historie.
- Jeg tror helt klart man vil være dårligere rustet til å anvende økonomisk teori uten å kjenne til det økonomiske rammerverket rundt.
Modalsie har imidlertid forståelse for instituttets prioriteringer.
- Jeg tror motviljen skyldes begresnet plass og vanskligheter med å endre en fagplan. I tillegg mener nok mange at instituttet først å fremst skal utdanne gode byråkrater, og da kan man ikke kutte så mye i metodefag.
Ingen kultur for historie
- Det eksisterer ingen bevisst motvilje fra instituttet, men en kultur som ikke er historisk fundert, sier professorene Even Lange og Einar Lie, begge tilknyttet Historieseksjonen ved Institutt for arkeologi, konservering og historie. Et illustrerende eksempel er i følge de to at økonomen Schumpeter ofte blir kalt for snåsamannen på instiuttet.
- Arven til Frisch står veldig sterk ved instituttet og denne arven legger vekt på en matematisk modellbasert tilnærming til faget, hevder historikerne.
De har begge undervist i emnet HIS2316, Vestens økonomiske historie, et emne som er lite kjent blant studenter på Økonomisk institutt. Flere studenter i samfunnsøkonomi har imidlertid tatt dette emnet, og i følge Lange og Lie har erfaringen vært god.
- Studentene fra Økonomisk institutt har bidratt med innsikter vi ellers ville vært foruten, og de har dratt nytte av vår historiske tilnærming, poengterer de to professorene.
I følge dem ville det mest fruktbare i første omgang være å opprette et tverrinstituttelig samarbeid, der et emne eksempelvis kunne blitt kreditert som en del av en bachelor- eller mastergrad i både historie og samfunnsøkonomi.
- Hvorvidt et historiefundert emne i samfunnsøkonomi skal ta for seg den realøkonomiske historien, en form for generell idéhistorie eller en mer begrenset faghistorie, er en annen debatt, men i og med at alle de tre grenene drar veksler på hverandre, kunne det latt seg kombinere i ett enkelt innføringsemne, med muligheter for senere spesialisering.