Vi kjørte opp Fredagen i spredt orden (noen med et lite treff for de berømte bollene på Espa ved Mjøsa) og Bjarte vartet opp med kokekunst og god kjøttmat for de som liker slikt (dvs. omtrent alle, unntatt visse litt sære typer, æ typen…). Koteletter stekt i ”magisk” saus med tilbehør. Hyggelig prat, delvis til langt på natt, før alle fant seg til rette inne eller ute. Andre er mer morgenfugler og startet dagen friskt med morgenmusikk før sola stod opp!
Lørdagen var det Peer Gynt Vegen over fjellet som stod på kartet. Vegen har godt fast, komprimert grusdekke, uten de mange hull. Etter, den nokså laaange, oppstigningen fra Skeikampen er stigningene jevne, uten for lange, bratte og seige motbakker. Fjellterrenget er vakkert, ikke for bratt, og egner seg også godt til skiturer.
Første stopp med lang rast ble på Fagerhøy Fjellskole, ca halvveis på den 30 km. lange turen til Gålå. Navnet står godt til stedet da man har vid utsikt i nesten alle retninger over fjellvidda her oppe. Med høy blå himmel med kun lette små skyer var det klart at vi følte oss privilegerte der oppe. Turen fortsatt i spredt uorden med fartsfantomene susende over fjellrabbene og turistene inkludert tandemen i rolige sig etter, særlig i motene. Selv om det var fartsfylte lette utforkjøringer for alle og lange flate strekk, merket nok en del at det kan være seigt også om det ikke er så bratt. Noen få høyde kurver på kartet blir fort til litt svette og tungpust.
Etter mat og hvile på Røsslyngsetra på Gålå (960 moh), med vakker utsikt over Gålåvatnet, litt sykkelmekking (bla. slangeløst dekk som var tomt for tetningsmiddel, slange lagt inn), ble gruppen delt i to. Bjarte, vår kraftkar, viste nå en ny side, han ville nyte samme turen sett motsatt vei. Nå var det ikke lengst og brattest som gjaldt mer. Det er et poeng at fram og tilbake ikke er like ”glant”! For noen var 6 mil nok og utsikten til voldsomme stigninger på noe tvilsomme hytteveier, ukjente stier med mer, som kartleseren elsker, bidro til at halvparten tok vendereis.
Det var en viss diskusjon om den alternative turen skulle gå rundt hele Gålåvatnet, eller noe kortere rett ned til sydenden. Det ble rundt hele greia. Kartleseren, Mark, på tandem med kona Inger fikk med seg den ene turlederen Alf Reidar, Dagfinn, Øyvind, Leiv, og Bobben på de noe mer ukjente utfordringene. Det er blitt en del autostradaer i fjellet og veien ned til Gålåvatnet var bred og asfaltert, noe som innbød til stor fart (foreløpig fartsrekord for tandemen på 64 km/t). Selv om dette ga en noe mer urban følelse enn en venter seg på en fjelltur, var det også fint utsyn over vannet og vakkert beliggende gårder langs veien.
I nordvestenden var veien videre rundt godt skjult, særlig når en kommer i 30-40 km/t, så gruppa fikk en 5-6 km ekstra på vei opp mot Fefor isteden. Raskt tilbake på grusveien, som senere ble mer og mer en traktorvei, steg stemningen betraktelig, nå var vi igjen til skogs/fjells. Stemningen kuliminerte da vi i sydenden kom til scenen for Per Gynt spelet med passende sitater malt på veggen. Så kom den første utfordringen, en hyttevei med 12-15 graders stigning på løs grus. Tandemistene valgte å gå noen partier for ikke å stivne helt! Forbindelsen til veien mot Årstulen var bare noe få meters trillesti, så ”snarveien” fungerte slik greit, selv om forbindelsen var uklar på kartet. Ved Årstulen var det fin utsikt ned til Gausdal og fine (!) bakker over til Lauvåsen. Like før Lauvåsen var det en sti til høyre over til Kantlia til ny vei til Fagerhøy. Alv Reidar på hybrid valgte å følge grusveien til Toftsetra og inn på den tidligere løypa. Noe han ikke tapte tid på.
Stien var smal, men for det meste lettsyklet. Den våte sommeren gjorde imidlertid at de var en del gjørme og vanndammer å forsere. Selv om tandemen klarte stien uventet bra, tok ikke tandemistene sjansen på en velt midt i gjørma, så det ble en del trilling rundt. Resten av gruppa ble sendt videre ”hjem”, men Bobben forbarmet seg på tandemistene, både med selskap og energimat (som ved en feiltagelse var pakket i feil sekk av Mark, slik at vi ikke hadde selv!).
Etter en rast igjen på Fagerhøy for nødvendig lading av batteriene gikk det raskt ned til Skeikampen igjen, der Øyvind møtte opp med kassebilen slik at vi slapp de siste bratte bakkene til hytta og resten slapp å vente mer på middagen. Klokka var jo nå 21 og Mark skulle lage rømmegrøten.
Den andre gruppen, med en turleder, Sjur, returnerte samme vei som de kom. Underveis fikk en syklist (Monica) en tryn på rett flat vei. Årsaken var for lite trening/tilvenning med bruk av klikkpedaler. Med enkeltmannspakke ble hennes høyre handledd avstivet/komprimert. (Bjarte gjorde en god jobb der – eksperten!) Intet brudd heldigvis! Det ble en rask rast ved krysset til Fagerhøy, pga. kjøligere vær. Etter Fagerhøy forsvant Bjarte & co. Turleder samlet eksemplarisk opp baktroppen som kom seg tilbake til hytta i fin stil, om en noen litt slitne.
Han (altså en av referentene!) hadde, mot normalt, regnet noe feil ved innkjøp av rømme, men alle fikk en god smakebit og heldigvis var det nok flatbrød, spekeskinke og eggerøre, så alle også ble mette. Og alle fikk dusjet, badstuet og sovet godt.
Søndagens tur tok Mark føringen (m/kart) av den ivrigste eller heldigste delen av gruppa (noen måtte kjøre bilene), fra Skeikampen til Austlisæter, rundt Veslesætervatnet til Raudsjøen, videre inn på helt ukjente grus/kjerre og gjørmete traktorveier ned Bødalen til veg 255 i Gausdal og derfra i nokså rask lagtempo til Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, Aulestad. Spurten ble knepent vunnet av Bobben som tok en frekk snarvei på gang og sykkelvei bak en støyskjerm som hindret de øvrige (over)ivrige fra å ta hjulet hans. Sleip taktikk (men lovlig i sykkel, så lenge det ikke er en virkelig snarvei!). Denne turen ble nok et høydepunkt for deltakerne i strålende varmt vær og med setre, vann, bortgjemte skoger og en herlig utsikt igjen over Gausdal. Kartleseren bommet kun to ganger og ble reddet en gang av Bobbens GPS og den andre av nitidige studier av kart og terreng.
På Aulestad ble det god mat, kaker og kaffe, hyggelig passiar, feiring av jubilanter og en interessant omvisning, som ga et godt innblikk i den store dikters liv og hans hjem her.
Da takker referentene for nok en flott tur og et herlig fellesskap omkring måltider, ute på tur, ved matpauser, kulturelle opplevelser og reisene til og fra. Vi setter jo særlig pris på den gode blandingen av natur, fysiske opplevelser, kultur, humor og felleskap som turen i år hadde alt av.
De fleste deltagerne er jo nå kjente og kjære for oss, men det artige er at det alltid blir noen nye med. Derfor en ekstra velkommen til Leiv og Monica for å berike vårt lille fellesskap i år. Vi håper det ga mersmak og at vi sees på turen også neste år, eller første gang det passer igjen.
Sjur og Mark