Start og målgang er i Sandvika.
I og med at jeg bor i Søndre Nordstrand bydel, tenkte jeg det var lurt med litt oppvarming, og syklet dermed til start i Sandvika.
Det skulle jeg smertelig erfare senere i rittet at ikke var så lurt.
Starten er som sakt i Sandvika, og ganske raskt er du i motbakken opp mot Sollihøgda.
Det som er litt vrient med motbakker så tidlig i ett ritt, er at du lett blir litt ivrig. Brenner mer krutt en det som er lurt.
Men været var fint, og gruppa jeg syklet i var ok. Kjente ingen, men at de var dreven i nedoverbakker hersket det ikke noe tvil om.
Løypa går etter hvert bort fra hovedvegen, og du kommer inn på mindre trafikkerte veger, som du følger forbi blant annet Utøya.
Tyrifjorden er jo Norges femte største innsjø, og rittet følger en trase rundt hele innsjøen. Når vi kom til Sundvollen gikk traseen på vest siden at fjorden.
Litt småkupert var det mot Hønefoss, men fortsatt holdt gruppa seg fint sammen, og alle virket like spreke.
Fra Hønefoss og mot Vikersund var det flatt og fint, og det gikk i 100 (40). Prøvde å se etter hoppbakken, men klarte ikke å finne den i terrenget.
Etter Vikersund begynte trøblet for mitt vedkommende. Først ble det full splitt i gruppa. Noen peiset bare videre, mens andre skulle lunsje. Jeg burde ha lunsjet.
Fra Vikersund er det ganske kupert, og jeg mistet etter hvert gruppa mi.
Syklet ei stund alene, men etter hvert kommer det en veterangruppe, som jeg fikk lov til å sykle med.
Det gikk såpass fint, og jeg skipet også neste matstasjon. Ca 2 km etter det satte krampa i ene beinet, og jeg mistet veteranene. Når skal en lære.
Resten av turen, opp mot Lier, og ned mot Asker ble en kamp med seg sjøl. Fikk etter hvert heng på en gruppe, så jeg kom meg trygt til Sandvika på tid 4:49.
Det ble ikke noe sykling hjem etter rittet. Ringte kona, og hun hentet meg i bil.