Trysilrittet 2012 - Atle

Kone og barn er sendt på ferie på Vestlandet. Selv skal jeg bruke uka på oppussing, og jeg er litt bekymret for lite sykkeltid. Men lite sykkeltid betyr jo oppladning! Hva er da mer naturlig enn kl. 23:50 søndag kveld – 10 minutter før fristen – melde seg på Trysilrittet neste lørdag? Særlig når man er travel på jobb og litt stresset i utgangspunktet. Som sagt så gjort – med det resultatet at jeg våkner kl. 05:30 og tenker på at jeg trenger nye dekk. Til treningssykkelen som jeg ikke kjører ritt med! Er det dette som kalles nerver? Og hva med været? Det var meldt regn etter rittet hele uka. Men et par dager før skifter meldinga til «Birkenvær». Og Birkenvær ble det – det kom vanvittig med regn i løpet av natta! Opphold fram til start, men etter en time begynte det igjen å sile jevnt. Trysilrittet har selv-seeding. Første pulje har forventet sluttid på 2:50 – noe i overkant av egne ambisjoner – som ved tørr løype ville vært under 3 timer på de 75 km, hvorav 5 relativt lange stipartier. Men en av planene for Trysilrittet var å trene på hvor hardt jeg kan åpne til Skramstad i Birken – siden åpningen på Trysilrittet er ganske lik og hard. Tok sjansen! Moro å stå i første pulje – blir nok eneste gang ved siden av Geir Lien mfl. Like moro var det ikke de første 5 km oppover – når jeg ligger nær makspuls – og detter lenger og lenger bakover i feltet. På toppen har jeg vel bare 20-30 bak meg, og beina er rimelig stive. Klorer meg fast på noen rygger i 20 km, men når det igjen er bakker har jeg ikke sjanse eller vilje til å henge på. Det er ekstremt vått og en del partier har løs grus/jord, vanvittig rullemotstand. Subbekjører alene i 2-3 mil og lurer på hvorfor jeg er her! Etter hvert kommer pulje 2, og beina begynner å ta seg opp igjen de siste par milene. Terrengpartiene er virkelig fine flytstier, selv om de er våte! Bortsett fra det siste lange partiet langs Trysilelva –som er forferdelig gjørmete og alt annet enn moro. Går skikkelig på tryne der, og ender opp med å leie sykkelen mye av veien, før det igjen blir grus og asfalt og mer fart mot mål. Samarbeide fint med 2 andre, og vi kjører knallfin rulle inn til mål. Ble nr. 48 av 131 i klasse M40 – under pari. Elendig tid (3:11:44) i forhold til ambisjonene og hva som bør være mulig på dette rittet. Men lærte i hvert fall en del om hvor hardt jeg kan ligge på pulsklokka. Ellers var det et møkkaritt! Traseen virker imidlertid kjempefin – i godt vær vel og merke.