Lillehammer-Oslo 2015 - Mark

I år startet vi tidligere enn noensinne – 08.35. Tidligere erfaringer tilsa at dette var lurt for å redusere trafikkproblemene og gjøre at vi syklet med mange med lik fart/ambisjoner. Det gir riktignok litt flere utfordringer med å bruke busstilbudet fra Oslo. De når knapt fram tidsnok. Derfor brukte flere av oss andre løsninger. Jeg dro opp fredag og overnattet på Lillehammer. Det funka veldig bra. Jeg har ikke vært så utvilt og klar til start før, noe som klart bidro til at det funka for meg også i år, på tross av dårligere grunnlag og dagsform generelt. Hjertelige takk til kona – sjåføren!
Dette arrangementet er veldig proft og det er all honnør til de frivillige som stiller opp, men det var derfor litt overraskende at det var lite orden i startsonene i år. Tidligere er man grundig sortert inn i slusen etter starttidspunkt, men nå stod mange som hadde god tid til start og sperret inngangen til sonene (der det var unødvendig smalt) slik at jeg og et helt lag på en 20-30 personer ble hindret i å nå starten tidsnok. I praksis ikke noe problem da resten av gjengen ventet på meg før den egentlige starten ble registrert på Vignes.
Selv om medvinden aldri ble så god som meldt var forholdene i år glimrende. Ingen nedbør, perfekt temperatur og noe sol og for det meste lett medvind. Det lå altså an til pers! Vi falt fort inn i en god rulle og et passe tempo for alle. Jeg merket raskt at dagsformen ikke var som i fjor. Det ville ikke bli rolig cruising i sone en i 10 mil eller mer! Selv med en rolig start spratt hjertefrekvensen rett opp i sone 2. Ikke så god trening, litt urolig for at syra skulle sakte komme, men ofte helt greit på langtur. Og slik ble det heldigvis på denne turen.
Vi lå raskt litt foran i fjor, men en punktering på vei mot Gjøvik satte oss raskt 10 minutter etter skjema. Flyten var imidlertid god og rulla gikk nærmest perfekt. Lite jobb for kapteinen i år. Faktisk så lite at det var litt uklart om vi hadde en kaptein, selv om Jarle ble utpekt etter perfekt jobb i fjor! Matstasjonene ble gjennomført raskt og alt fungerte perfekt resten av turen. Vi snek oss sakte foran tidene fra i fjor, men veiarbeid etter matstasjonen på Skreifjellet med 3-4 kilometer med grus og pukk, satte oss bak tidene igjen. De klarte vi ikke å ta inn helt igjen.
Det hadde imidlertid lite å si da avslutningen i år  var ny og lengre. For å ”skjule” dette ble distansene i resultatlistene endret slik at for eksempel Eidsvoll flyttet 17 km nærmere Lillehammer. Dermed klarte de å få distansen i år til å bli 188 km, mens den var nærmere eller over 200! I år sluttet vi oppe på Ekeberg! Andre fra gruppa spurte meg stadig: nå er det vel ikke flere motbakker. Jeg svarte hele tiden: Å jo da, det er 10 (9, 8, 7 osv.) moter igjen og den verste er den eller de to siste. Når det var 4-5 igjen ser motbakken nokså seig ut, men er småsaker i forhold til opp og over til Ekeberg. Dette er vel den siste utbrøt flere. Og svaret var det samme! Istedenfor en grei og rask (+40 km/t) avslutning på E6 og Østre Aker, ble vi sendt på småveier forbi Strømmen, Robsrud, Ellingsrud, Lindeberg, Tveita, Oppsal og helt til Østensjøvannet før vi vendte nesen ”hjemover” mot ryen og klatringen over til Ekeberg.
Nå har klagene vært massive på denne avslutningen skal vi neste år få sykle Østre Aker igjen og tunnelen under Økern før målgang på Dronning Margarets vei (hørt om den før?) og så kan vi kjøre ned til Valhall! Arrangørene skylder på at frivillige ikke møtte opp for den nye traseen i stort nok omfang, men det er bare tull! Det var ikke markeringen eller anvisninger som sviktet. Det var rett og slett en håpløs trase, der en ikke kan unngå problemer selv om det var tydelig at mange bilister holdt seg unna. Det er bare så små gater at kun noen få biler medfører at syklistene må prøve ulike løsninger, fortau, motsatt kjøreretning, eller bare å vente. Å holde farten utfor var helt umulig flere steder, så det ble mye stopp og start. Tross dette (og et kjedeavfall i siste moten) kom gjengen mot mål i fint stil. Vi klatret overbevisende opp siste mote (mye publikk, det var jo artig nok) og i fin formasjon inn målslussen.
Der var vi lovet mye moro og en bedre mottagelse, men der var det rett og slett ingen arrangører og dårlig anvisning. Lite gratis drikke og føde, rett og slett helt under pari. Det var ikke en gang en elektronisk resultattavle, som det alltid har vært før. Mao. en svikt fra arrangørenes side, og ikke noe annet. Godt den traseen er gravlagt for alltid.
6.35.59 høres jo ikke storveis ut, men med den vanlige traseen ville det vært under 5.50. Om en unngår punktering og veierbeid, så er 5.30 helt mulig for denne gjengen under gode forhold.
Så var det den noen lengre enn vanlig nedkjøring til Frysja for den fine banketten! Herlig tur, herlig vær, perfekt laginnsats og god innsats fra alle!