I år valgte jeg Gjøvik- Oslo igjen (Lillehammer- Oslo i fjor ble i lengste laget for meg – og med det elendige været som var i fjor). Gjøvik – Oslo, eller Jentetråkket som det også er kalt (til tross for at det nå er åpnet for herrer også), er 137 km lang. Vi var et damelag på 8 som hadde meldt oss på med det målet å komme i mål på ca. 5 timer. Etter hvert som tiden for rittet meldte seg ble laget redusert med 2 – en som falt (ikke fra sykkel) og fikk hjernerystelse med påfølgende krystallsyke og forbud mot å sykle – og en som trakk seg. 6 damer stilte da til start i flott vær og gode vindforhold. Etter å ha tilbakelagt ca. 1/3 av distansen måtte jeg slippe laget da pulsen min var skyhøy (ordre fra lege om å stoppe opp). I løpet av rittet måtte jeg stoppe opp 3 ganger og roe ned pulsen (skikkelig ergerlig – men helsa først). Så da ble jeg syklene alene, det vil si jeg hang meg på noen der jeg kunne. Tilbød også en kar om å henge på meg, men han avslo med at han var for sliten (kom fra Lillehammer). Alt i alt var jeg fornøyd med rittet – sliten ble jeg jo ikke, siden jeg måtte stoppe opp så mange ganger. Tiden for meg ble bedre enn forrige gang jeg syklet Gjøvik – Oslo, en halv time bedre og 5:06 – en 2. plass og 7 min etter beste kvinne. 4 på laget kom i mål under 5 timer. I mål sto sykkelvenninnene mine og heiet meg opp den vanlige oppoverbakken før mål. Så ble det jentefeiring om kvelden.