Nordmarka Rundt er en av de 3 landeveisrittene som har tatt navnet Oslo Klassikerne, de 2 andre rittene er Tyrifjorden Rundt og Øyeren Rundt. Dette er 3 ritt i og nær Oslo, med enkel logistikk, kort reisetid til/fra og start/mål på samme sted. Nordmarka rundt, med start og mål på Årvoll, var i 2014 en av første landeveisrittene jeg deltok i, har blitt noe mer erfaren og bedre trent siden den sjokkartede opplevelsen jeg fikk den gang. Tror jeg startet i siste? pulje og plasserte meg beskjedent helt bakerst i puljen, skulle se litt an på tempo og form. Fikk ikke langt tid på å drodle rundt det, for når jeg svingte til høyre inn på påkjøringsrampen til Trondheimsveien var allerede de fleste nede på veien, åpningsfarten var sjokkerende, en eksplosjon som jeg ikke var i nærheten av å være forberedt på. Tråkket enda hardere på for å ta igjen de andre, følte jeg hadde vanvittig fart. Men når jeg kom vestover ut av Sinsenkrysset oppdaget jeg at denne «vanvittige» farten ikke hadde ført til annet enn at jeg var «helt» alene på ringveien. Så feltet i horisonten mot Storokrysset. Startet da en spurt som om målflagget var i sikte, dette var terreng som mine den gang 115 kg kom godt til rette i, andpusten, utslitt og med stive ben klarte jeg å nå igjen feltet på vei ut av Tåsentunnelen. Resten av turen ble lang og hard, med blant annet stigninger der kiloene ikke kom til sin rett.
Årets ritt startet i uanmeldt? regnvær. Med mer erfaring og bedre form hang jeg greit med. Drog kjensel på en skoleklasse forelder som jeg kom i snakk med, han var med på sitt første sykkel ritt og hadde ikke trent så mye på sykkel men var ellers aktiv. Tenkte at det kunne være en å lage en gruppe med, tanken forsvant raskt på vei opp Sollihøgda, da den utrente første reisegutten danset av sted. Det er noen som har «urkrefter» i kroppen som de ganske enkelt kan ta frem, det er imponerende og irriterende. Irritasjonen ble glemt når solen og varmen brøt igjennom skydekket mellom Sundvollen og Åsa. Resten av turen gikk greit, men Grua til Oslo er ikke bare å trille ned Nittedalen som en fort kan tenke seg at det er. Kom i mål sliten, men glad for at målet på under 5 timer ble nådd med en håndfull minutt.