Rittet ble arrangert for 44. gang. Arrangørklubb er Feiring IL. Rittet har god logistikk med start og stopp rett ved Feiring skole. Kan velge mellom 2 distanser, den lange originale på 230 km som går helt nord om Lillehammer og en litt kortere distanse på 180 km, den tar snarveien over Mjøsbrua.
Den første turen med Rye på Randsfjorden Rundt (helgen før) var en positiv opplevelse, stilte nok engang opp med lånt trøye – strenge krav til bruk av klubb bekledning. Det med bekledning pleier det å være et svært styr med, vær og klær har en tendens til å tappe en for mye krefter i forkant av rittene, skal en bruke kort-kort (korte ermer og korte ben) eller skal en supplere med løse ermer og løse ben. Denne dagen var det enkelt, blå himmel og godt over 20 grader, gjorde det til at klær var det miste problemet. Den største utfordring, var å få i seg nok væske og næring.
Kart + høydeprofil
I motsetning til på Randsfjorden Rundt skulle vi denne gangen bruke arrangørens matstasjoner (2 av 4) første stopp i Lillehammer etter 100 km og neste på Stange etter snaue 190 km. Hadde god følelse etter Randsfjorden rundt startet med god mot, gjekk veldig bra nordover til første matstasjon stopp på Lillehammer, men merket at 2 stk. 0,7 l flaske med drikke på de første 100 km hadde vært i miste laget – var en tørr svamp som tømte en halvliter cola på styrten. Var akkurat ferdig med colaen når kapteinen begynte med nedtelling – 45 sek. til start. Da var det å snu seg rund få fylt flaskene og gripe fatt i loff skiver med hestepølse, dette er mat jeg aldri spiser men i slike situasjoner smaker det fantastisk – 10 sek til start. Et kaos av ryttere som stresser med sitt. Kom oss etter hvert videre ned langs østsiden av Mjøsa, oppdaget etter hvert at dette kom til å bli tøft, redselen for å gå tom for drikke gjorde til at det ble tatt for små slurker, det er aldri bra, straffen blir ekstra stor på en glovarm dag som dette. Hang i perioder å slang på halen av rulla, kunne ikke bidra like mye som tidligere. Var med et nødskrik at jeg holdt følge til matstasjonen på Stange.
Langs Mjøsas østside
Den negativa trenden og slitet for å holde følge med gruppa fortsatte helt til Minnesund - i bakken etter gamle brua var det stopp. Hadde ikke mulighet til å følge med oppover, fikk atter en gang kjenne den fortvilende smerten av at kreftene ikke rekker til. Når en blir alene faller farten som en sten, «tapte» 7 minutter på de siste 13 km fra Minnesund til mål på Feiring. Vi var 7 av 13 som ikke klarte å holde følge til mål. – Blodslit i varmen.