Bukkerittet 2013
Endelig var det tid for årets høydepunkt. Bukkerittet går av stabelen i slutten av juni på Skeikampen, og det er en gylden anledning til å ta med familien til fjells. Løypa er 68 km lang og var så godt som uforandret fra i fjor. Den går på flotte fjellstier og grusveier stort sett over tregrensen. I forkant av rittet hadde det regnet ganske mye og det var rapportert om relativt bløte forhold på fjellet. Jeg stilte uansett med Schwalbe Racing Ralph dekk med rundt 30 psi både foran og bak. Dette er i overkant mye luft men stiene er ikke altfor tekniske og det er også relativt lange gruspartier hvor rullemotstanden har mye å si. Med mere luft minsker man også sjansen for punkteringer selv om det blir litt mere utfordrerne på stiene. På rittdagen regnet det selvfølgelig og det var kun 4 grader ute. Det er sjelden jeg fryser under ritt så jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle ha på meg, men endte med litt tykk kinkers, superundertøy, UiO Bil trøya og Gore regnjakke. Jeg var veldig usikker på Regnjakken da jeg som regel uansett må stoppe og ta denne av etter en stund, men denne gangen ble jakken beholdt på under hele rittet. Det var ikke mange som stilte til start i år da rittet ikke gir noen seeding til de større rittene og mulig PGA det dårlige været.
Dette gjorde at det kun var en startpulje på rundt 250-300 deltakere. Første del av rittet går stort sett oppover på grusveier og man tar av på første stiparti først etter en mil. Dett gjør at feltet får stukket seg godt ut før første stiparti. Det var utrolig sølete på første grusparti og relativt utfordrerne å ligge på hjul. Brillene og sykkelcomputeren ble umiddelbart nedsølt og etter non km hadde jeg et lag av våt søle over hele kroppen. Inn på først stiparti som går bratt opp til høyre prøvde jeg å ta av meg brillene samtidig som jeg skulle gire ned. Dette gikk relativt dårlig så jeg måtte av sykkelen, putte brillene i lomma og løfte på bakhjulet for å få sykkelen i riktig gir. Jeg kom meg omsider i gang igjen og fikk raskt erfare at en del av bekkepasseringene var relativt dype, men våt som jeg allerede var spilte det mindre rolle. Merket dog etterhvert at jeg ble nummen av kulde og fukt på bena og lårene. Som alltid på stipartiene kan det være vanskelig å komme forbi så det blir en del kø sykling. Nedover en kneik kunne jeg ikke dy meg og passerte en rytter på utsiden av stien noe som gjorde at jeg fikk en del busker inn i eikene på forhjulet, men heldigvis var det buskene som knakk og ikke eikene. Jeg tenkte at dette var nære på så tidsbesparelsen ved å passere der var strengt tatt ikke vert det. Etter første matstasjon tok jeg det litt med ro men hang meg på en som passerte og fikk opp dampen igjen. Etter et par stipartier til kom jeg alene ut på et lengere grus strekk. Jeg så en gjeng som lå en 500 meter foran meg og et par stykker som kom opp bakfra. Jeg prøvde å ta igjen de foran men det var umulig. Jeg ga opp og ble isteden tatt igjen av de to som kom bakfra. Inn på neste stiparti hvor det går slakt opp til en topp var det i motsetning til i fjor ikke mulig for meg å sykle opp PGA det våte underlagt. Det var også her jeg i fjor fikk de mest sinnsyke krampene jeg non gang har hatt, men i år vår det kun småmurring. Grunnen til det tror jeg var at jeg i år hadde byttet innerste drev foran fra 26 til 24 tenner. Dette funker bedre med 24 tenners drev på de langere maraton rittene med 2x10 gir og 29» hjul. At det var vått på stipartiene var ingen overdrivelse. Noen steder var det rene bekkefarene mens andre steder var det såpass med gjørme at man hadde minimalt med kontroll. Spesielt nedover noen bratte kneiker gikk det skikkelig på halv tolv. En av bekkepasseringene var så dyp at jeg måtte av sykkelen og vasset over med vann til midt på låret. Inn på neste grusparti kom jeg igjen ut alene. Her syklet jeg først inn en før vi tok igjen en til som klarte å henge seg på halen vår. Jeg lå lenge og snyltet på førstemann før jeg klinket til rett før siste stiparti. På siste stiparti før mål var det så mye gjørme at jeg valgte å småløpe. Som det ofte er på disse rittene tok jeg igjen nok en kar som jeg hadde sett stort sett gjennom hele rittet. Jeg mobiliserte de siste kreftene og la han bak meg i siste bakkene før mål. I mål ventet det varm suppe og Cola. Jeg fikk ikke mere en begynt å spise før det begynte å hagle så fælt at suppen sprutet i alle retninger. Det er første gang jeg har spist suppe med isbiter. Etter dette bar det raskt til sykkelvasken hvor jeg først spylte en over møkkete sykkel før jeg ba sønnen min om å spyle meg. Så bar det ned til utleieleiligheten hvor jeg gikk rett i dusjen med alle klærne på. Fortsatt så gjørmete at sluket tettet seg flere ganger. Plasseringsmessig er dette det rittet hvor jeg har gjort det dårligst Av 24 startene i min klasse kom 14 til mål og jeg endte på 12 plass. Jeg brukte drøyt 20 minutter lengere tid en året før, men ryktene sa på at det hadde vært de verste forholdene noensinne. Det var egentlig moro å gjennomføre et ritt under slike ekstreme forhold.
Dagen etter våknet vi til godvær og jeg tok med kona og sønnen min på en flott sti og grus tur på rundt 30 km. Dette er mitt absolutte favoritt ritt både PGA de utrolig flotte stiene og at man kan få en fin tur med familien. Hele settingen blir riktig.
Det som ikke var så ok var at når jeg etter rittet på lørdag satte meg godt til rette i sofaen og til min store overraskelse og glede så at Tour De Franc hadde startet gikk selvfølgelig strømmen 500 m før målgang.