Årets siste ritt for undertegnede var ultrabirken. Meldte meg på i fjord høst i et anfall av overmot da jeg har hørt at dette skulle være Norges tøffeste endagsritt. Rittet ble avhold fredag 24.08 som også er datoen for den ordinære fredagsbirken. Start og mål er også det samme som for birken og man sykler en del av de samme partiene. Man kan si at man følger den ordinære løypa men tar diverse avstikkere på veien og sykler bl.a. over tre fjelltopper. Løypa var 12,5 mil lang og min gps klokket ca 2800 høydemeter. Ca 4 mil går på stier og Ca 8 mil går på grus. Jeg hadde avtalt med arbeidsgiver å avspasere og med min snille kone at vi skulle stå opp kl 0400 på natten og kjøre til Rena. Min snille kone skulle så kjøre videre til Lillehammer og forhåpentligvis plukke opp restene av meg x antall timer senere. Jeg har aldri vert med på et ritt i nærheten av denne distansen, men hadde lagt inn et par treningsrunder med lik distanse i Nordmarka hovedsakelig på grus. Formen var heller dalende etter 4 ukers sommerferie hvor trening ikke sto på toppen av pri. listen. Ok nok unnskyldninger og over til sykkelritt.
.jpg)
Starten gikk fra Rena kl 0815 og målet var å klare å gjennomføre, og planen var å gå ut superrolig. Første kilometerne gikk unna på asfalt før vi ble penset inn på en sti. Her var det bråstopp og hele feltet sto stille i flere minutter pga trekkspilleffekten. Etter en stund løste det seg opp og feltet begynte å tråkle seg sakte men sikkert opp mot skramstad på fin men noe våt sti. Jeg ble liggende sammen med et par andre å skravle litt og spurte om jeg kunne henge sammen med dem da disse hadde syklet rittet før. Etter en stund kom vi ut på grusen igjen. Her sto det en dame i veikanten og ropte på 29” slange. Han ene jeg syklet sammen med stoppet og hjalp henne. Her syklet jeg veldig rolig videre og stoppet etter hvert og tok av meg vindjakken, men mine nyutnevnte rittkompisser dukket aldri opp så jeg syklet videre. Etter en ny utrolig fin stibit og et veldig tungt, gjørmete og vått stiparti hvor det var umulig å sykle, kom vi opp til Skramstad matstasjon. Her var det småkaos pga de mange rytterne fra fredagsbirken. Her ble han som syklet foran meg felt av en rytter som ikke kom seg ut av pedalen samtidig som han ropte på banan. Heldigvis kom jeg meg helskinnet videre. Etter dette følger UB løypa den ordinære Birkenløypa noen mil. Før den svinger av til venstre på grus for så å gå videre inn på et stiparti som igjen var veldig vått myrterreng og mye store steiner. Her var det igjen vanskelig å sykle, så det ble mye gåing med gjørme til anklene. Ut på grusen igjen fikk jeg til et meget godt samarbeid med to andre. Dette fungerte såpass godt at vi tok igjen en større gruppe som toget seg opp de lange grusbakkene til Kulsen som ligger ca 6 mil ut i rittet. Hittil i rittet hadde jeg gjort som planlagt og holdt meg rundt 150 pulsslag i minuttet. Erfarne ryttere hadde også fortalt meg at rittet for alvor begynner etter ca7 mil. Da begynner man for alvor å klatre opp på fjellet. Etter kulsen sykler man igjen ut på den ordinære Birken løpa noen kilometer. Her sto det et stort skilt som opplyste om at det var 25 km til mål. Dette var ganske demoraliserende for oss som syklet UltraBirken som tross alt skulle svinge av fra løypa og sykle 6 mil til med hovedvekt på høyfellstier. Etter noe mer grus svingte vi for alvor inn på fjellet på fin sti som gikk slakt oppover. Jeg følte meg i fin form og da jeg har min styrke i teknisk terreng begynte jeg snart å ta igjen ryttere. Man lå tidvis helt alene og til tider sammen med andre i smågrupper. Det meste av stiene var syklbart med det var også en del gåpartier. Kjente etter en ca 8 mil at jeg begynte å få krampetendenser på innsiden av det ene låret og i begge leggene. Problemet med leggene tror jeg kom av at jeg hadde stilt opp setet 1 cm i et anfall av nervøsitet et par uker i forveien. Leggene ble gradvis verre så det ble en del ståing i pedalene med tøyning av legger der det var rom for dette. Etter endte 3 mil på diverse stier dumper man ut på grus som igjen går over på asfalt. Asfaltpartiet går nesten helt ned til den ordinære birkentrasseen. Her begynte det å regne, lyne og tordne. Dette affiserte meg lite da det bare var 1 mil til mål og stort sett nedoverbakke. Det som plaget meg mer var leggene som hele tide ville ha tøyning. Vel ferdig med asfalten og inne på birken løpa igjen med ca 4 km til mål var det bare å legge inn sluttspurten. Her passert jeg mange fredagsbikrkere og balettbakken gikk i et jafs med duggete briller på halv tolv. Veldig morsom og rask avslutning på dette rittet. Kom til slutt i mål på 9.02 med en gjennomsnittspuls på 149 slag. Fornøyd med å komme i mål men må si at 8.59.59 hadde vært mer tilfredsstillende en over 9 timer. Jeg var heller ikke så utrolig sliten men tror heller ikke jeg kunne syklet så mye fortere. Første inntrykket etter at jeg kom i mål var at i dette rittet blir det for mye gåing i gjørme til anklene. Stiene for eksempel på Bukkerittet er mye finere. Men etter å ha fått tenkt meg litt om tror jeg at jeg kommer til å melde meg på til neste år også, med målsetning om å komme i mål på 8.59.59. Påmeldingen starter om en snau måned så da er det bare å begynne å grue seg.