Ut fra start føltes beina tunge umiddelbart, og tankene gikk til siste uke med lange våte dager i fjellet. Beina var tunge mange av de dagene også, men trodde at på sykkelen var det andre muskler som skulle i bruk. At beina føltes tunge ble kompensert med litt ekstra innsats i starten. Dette gikk bra ei stund, men etter hvert ble det tyngre og tyngre.
Rett etter Kvarstaddammen kom første krampen. I begynnelsen ikke så alvorlig - bare det ene benet, og med lavere gir gikk det å sykle krampen ut. Det var bare at hver gang jeg forsøkte å legge litt mer kraft i tråkket, kom krampen tilbake - etterhvert i det andre låret også, og i leggene. Skjønte etter hvert at her var det bare å ta det med ro og komme seg til mål. Det ble med andre ord ikke verdens beste tur over fjellet fra Rena til Lillehammer i år.