I år som i fjor reiste vi, et lite følge av gode venner og glade syklister, torsdag ettermiddag til Rena, hvor en i følget har tilgang på hytte.
Fredag morgen sto vi opp til et perfekt sykkelvær og trillet ned til startområdet.
Basert på andres historier om at en for tøff start gir stive musker og kramper, tok jeg det rolig opp til Skramstadsætra. Også i år måtte jeg gå ned den forferdelig bratte bakken, før jeg trillet videre til trillestien. Fra Bringsbusætra er det igjen fine veier å sykle på. Fjellet viste seg fra sin beste side. Hytteeiere og andre som heiet og vinket i veikanten ga ekstra energi og jeg hadde fin fart mot Storåsen, der de siste kneikene ble tunge. Endelig på toppen, så bar det nedover igjen og det gikk fort. Jeg begynte å glede meg til å komme i mål, nå gjensto bare en utfordring igjen, Balletbakken!,I fjor gikk jeg ned hele, i år skulle jeg prøve å sykle, men er man pyse i nedoverbakke, så går det veldig sakte, forhjulet graver seg ned, føttene sitter fast på sykkelen og det endte med at jeg gikk på trynet i grusen. På sykkelen igjen, med skrubbsår på knær, skulder og i ansiktet, kom jeg godt fornøyd i mål nesten en halv time raskere enn i fjor! Kjempemoro! Gleder meg allerede til Fredagsbirken neste år!
- Eller blir det lørdag?
Noen uker etter rittet fikk jeg mail:
”Kjære Julie, Gratulerer med vel gjennomført FredagsBirken 2011!
Du er en av de 500 beste deltakerne i FredagsBirken i år som dermed får garantert plass i Birkebeinerrittet neste år” –og det frister litt da…