Øyern rundt 2018 - Thomas

Farten var ikke verre enn at man klarte å holde følge, men i bakkene måtte man tidvis bite litt i styretejpen om man ville holde seg fremme i feltet.
Et lite stykke før Solbergfoss så ble det en luke og jeg antok han foran meg skulle lukke luka, men vinden var sterkere enn jeg hadde estimert fra min posisjon i le så med munnen stappfull av energibar så måtte jeg forsøke å tette luka som nå hadde blitt ganske mye større.
Etter et par magedrag så var vi nesten oppe, men litt tekniske problemer førte til at de glapp rett før bakken ved Solbergfoss. Like før dette hadde jeg pakket bort regnjakka fordi været hadde bedret seg. 
På vei opp Solbergfossbakken ble jeg nesten på toppen oppmerksom på at jeg hadde mistet regnjakka, og jeg måtte ned i bakken for å hente den.. 
En av fordelene med regnvest kontra regnjakke er at førstnevnte lettere går ned i en rygglomme uten å senere falle ut.. nuhvel, jeg tok ingen flere sjanser så jeg stappet den inn under trøya, og en høyt plassert kulemage er vel muligens en aerodynamisk fordel..
Klarte etter litt gnaging på styretejpen å kjøre inn noen så man kunne bytte på litt å dra, men problemet med ryttere som har falt fra er at de ofte er enda mer kjørt enn du er.
Klarte omsider å kjøre inn nok ryttere til at man ble en gruppe stor nok til at man kunne kjøre rulle som ikke krevde så mye å henge med.
Siste bakken opp til øvre Rælingsvei var like bratt som ifjor, men imotsetning til ifjor så visste jeg hva jeg gikk til.