Øyern rundt 2017 - Svein

Øyeren Rundt 13. aug. 2017. Lengde 123 KM. Høydemeter: ca.1200.

Øyeren Rundt er en av de 3 landeveisrittene som har tatt navnet Oslo Klassikerne, de 2 andre rittene er Tyrifjorden Rundt og Nordmarka Rundt. Dette er 3 ritt i og nær Oslo, med enkel logistikk, kort reisetid til/fra og start/mål på samme sted. Deltok for 3 gang i rittet som har start og mål på Rælingen videregående skole, Fjerdingby.

 

Når en ser på kartet er lett for at en tenker at dette er et flatt og fint ritt å sykle, det første er feil – det er ikke flatt, bakker og høydedrag kommer forløpene. Spesielt 2 av dem er «kritiske» for å klare å henge med feltet, det er stigningene etter Fetsund bru (1,5 mil) og Solbergfoss (6,6, mil). Hadde god erfaring med overmot fra ritt tidligere i sommer, la fornuften til side denne gangen også. Klarte å følge tet gruppa i puljen opp «Fetsund bakkene» etter det gikk det «greit» bortover forbi Båstad og Skjønhaug. Rett før/i? Askim går rittet til høyre mot Solbergfoss, bakkene der ble verre, noen gled i fra i første bakken, flere i andre. En ny mindre gruppe ble dannet, nordover mot mål er det også flere bakker som det er beintøft å holde følge med over, i tillegg til åpne flater der en ser grupper lenger fremme og håpet om å ta igjen noen tennes.  Noen hentes inn, andre forsvinner igjen. Vi ble en ganske stor gruppe etterhvert, der spesielt en syklist utmerket seg, det var en svær «bamse» av en mann som så utrent ut. Denne «utrente» lå som et lokomotiv foran feltet og drog kilometer etter kilometer, gled av til bakover i feltet for så å komme frem igjen for å by på et nytt langt magadrag. Siste utfordring kommer rett før mål, Longsdalsbakken er den benevnt som noen steder, kunne like godt fått navnet «krampebakken». Planen der er enkel, overmot kan legges bort med engang, har til gode å komme opp den bakken uten å bli angrepet av krampe i større eller mindre grad. Bakken må smyges opp og det må tråkkes, sittende, som om en «går på nåler». Bakken og mål segl ble forsert.

Gikkk bort og takket «lokomotivet» for drahjelpen etterpå, han var en hyggelig mann fra Trøndelag, som ikke hadde syklet så mye og som ikke var komfortabel med å sykle i felt, likte derfor best å ligge helt foran. Takk for turen.

Av Svein Venjum
Publisert 20. nov. 2017 13:41 - Sist endret 20. nov. 2017 13:41