Universitets- og h�yskoleloven - de fire kardinalpunkter i lovforslaget

 

En gjennomg�else av forslaget til ny lov om universiteter og h�yskoler, Ot. prp. nr. 79 (2003-2004) viser

 

(1) at Vox Academica - i n�rt samarbeid med mange andre og gode krefter - har f�tt gjennomslag for det helt grunnleggende syn at "man videref�rer dagens organisering av de statlige institusjonene som forvaltningsorganer med s�rskilte fullmakter" (s. 6, s. 66-67).

Dette er en stor seier for oss!

Det er gledelig at statsr�den er kommet til dette standpunkt!

 

Videre viser lovforslaget

(2) at styresammensetningen videref�res som etter dagens modell, alts� slik at det ikke foresl�es noe eksternt flertall i institusjonens �verste styre (lovforslagets � 9-3).

Ogs� dette er en stor seier for oss!

Ogs� p� dette punkt er det gledelig at statsr�den er kommet til dette standpunkt!

 

Men

lovforslaget viser ogs�

(3) at rektors stilling endres dramatisk.

Fra � v�re den selvsagte leder av styret skal rektors rolle reduseres til � v�re en sekret�r som skal forest� den daglige drift i henhold til styrets vedtak (lovforslagets � 10-1)!

I stedet skal styret ledes av et eksternt styremedlem utpekt av departementet (lovforslagets � 9-3 nr. 1 siste punktum, se ogs� s. 75).

Dette er et alvorlig angrep p� universitetenes og h�yskolenes grunnleggende faglige uavhengighet og selvstendighet!

I stedet for en person med inng�ende kjennskap til og erfaring fra den akademiske tradisjon - og med den legitimitet som f�lger av dette - �pnes det n� for at helt andre verdigrunnlag skal f� vesentlig innflytelse p� forskningen og undervisningen.

Dertil �pnes det for en tilsvarende svekkelse av forst�elsen for grunniv�enes betydning.

Dette ville v�re en s�rdeles uheldig utvikling.

Det er utvilsomt at den som leder et styre har meget stor innflytelse p� alle sp�rsm�l som vedr�rer institusjonen, herunder selvsagt ogs� faglige prioriteringer.

 

Dertil kommer det vesentlige sp�rsm�l at det vil v�re styret som skal beslutte om rektor skal velges eller ansettes (lovforslagets �� 10-2 og 10-3). Iallfall for de st�rre institusjoner m�tte det da v�re selvsagt at rektor skal velges av og blant de ansatte, slik det er lang tradisjon for.

 

Og lovforslaget viser videre

(4) at prinsippet om enhetlig ledelse skal legges til grunn ogs� fors�vidt gjelder rektor. Rektor f�r s�ledes b�de det faglige og det administrative ansvar, mens rektor etter dagens ordning er avlastet for det administrative ansvar.

Denne endring inneb�rer n�dvendigvis en svekkelse av de reelle mulighetene for faglig ledelse.

 

Sammenfatningsvis

vil Vox Academica - for � sl� ring om de akademiske verdier - arbeide for � opprettholde dagens ordning med rektor som leder av universitetsstyret, og � opprettholde den to-delte ledelsesmodell som dagens lov fastsetter.

 

Vox Academica g�r ut fra at alle v�re engasjerte og ivrige meningsfeller - i det alt vesentligste - er av samme oppfatning, og ber alle om � arbeide aktivt - s�vel lokalt som p� alle andre niv�er - for � utbre dette syn og delta i debatten om disse sp�rsm�l.

 

N�r det gjelder saksbehandlingen i Stortinget har Vox Academica f�tt opplyst at komit�en har f�tt frist til den 8. feb. 2005 med � avgi sin innstilling.

Det betyr at vi har hele sommeren og hele h�stsemesteret, samt januar 2005, til � gj�re v�r innflytelse gjeldende.

La ikke anledningen g� fra oss, men la oss benytte tiden!

 

 

 

Med vennlig hilsen

for Vox Academica

 

Geir Ellingsrud�������� Henning Jakhelln

 

21. juni 2004

 

 

http://foreninger.uio.no/voxacademica/