Trær i Stavangergata – Sigurd Oland Nedrelid forteller om å jobbe i Plan- og bygningsetaten

Tekst: Hannah Eline Ander og Alf Jørgen Schnell

Spør du en tilfeldig person på gaten om hva Plan- og bygningsetaten er, vil svaret kanskje ligne Atle Antonsens forevigelse av denne institusjonen som alle etatenes etat, byråkratiets mor, i tv-serien Etaten fra 2006. 

Profilbildet til Sigurd på LinkedIn

 

Men for oss bygeografer bringer dette organet kanskje flere ideer til hodet enn tørre regelryttere som du ser i serien Etaten, disse byråkratene som forbyr folk å bygge karnapper på husene sine, fordi den er så sentral i mye av litteraturen om urbanisme. Men tankene som springer frem er ikke nødvendigvis mindre mytologiske. Etaten fremstår mer som en svart boks som vi aldri riktig forstår, men som vi så gjerne vil analysere, kritisere, eller til og med jobbe i. Vi har snakket med Sigurd for å komme til klarhet. 

 

Først av alt, Sigurd, hva er PBE?

 

- (Han nøler) Det er et godt spørsmål. PBE står for Plan- og bygningsetaten. Det er en etat i Oslo kommune som liker å kalle seg Norges største planmiljø. Den består av en rekke arkitekter, samfunnsvitere, jurister, landmålere, ingeniører, karttegnere osv. Alle som jobber med planprosessen.


"Samfunnsgeografer trenger å lære mer om aktører, prosesser, og lover for byutviklingen."
 

Men hva mener du med plan?

 

- Hele byen er regulert. Til ulike formål/planer. Den viktigste i Oslo kommune er kommuneplanen som vedtas hvert 4.år. Det må de i henhold til plan og bygningsloven. Byen består av ulike planer, og jeg jobber med områdeutvikling. Med innsendte planer. En utbygger, for eksempel Thon, har tomter. Og kan ønske å omregulere planområdet. Da foreslår de en ny regulering.  

 

Men alle i Norge har lov til å sende inn forslag til en plan. Vi tre kunne gjort det. Men de fleste forespørslene til omregulering kommer fra det private. 

 

Men hvorfor har vi forskjellige planer? Hvorfor må en utbygger søke om omregulering i utgangspunktet?

 

- Jo, om alle hadde gjort som de ville så hadde det nok ikke blitt mye kvalitet. Byens areal er et gode som må forvaltes.  

 

Så dere er byråkrater som jobber på vegne av politikere?

 

- Ja, vi er kommunens fagetat. Vår rolle er å hjelpe brukerne til å lage et prosjekt som er i tråd med politikernes utarbeidede planer. Vi kan for eksempel kreve at, nei, dere skal ha barnehage i dette området. Ingen tjener på å legge inn kommunale barnehage. Men det kan vi kreve.

 

Hvor mye makt har dere da til å kreve slike ting? Og hvor komme disse kravene dere stiller fra?

 

- Det er politikerne som vedtar planen. Forhåpentligvis blir vi enige med forslagsstiller og andre etater om reguleringsplanen. Men dersom vi er uenige og stiller en alternativ plan kan politikerne velge å ikke høre på oss og vedta forslagsstillers plan. Men det er klart vi har litt makt. Vi har politikk og veiledere for parkering, utearealer, tilrettelegging for offentlige rom osv. Nå vil for eksempel politikerne ha flere boliger, så da vil vi kreve å øke antallet boliger i prosjekter.  

 

Men du sier dere gjør avgjørelser ut fra kommuneplanen, men den er diffus med store ord, er den ikke?

 

- Kommuneplanen har både en samfunnsdel og en juridisk plandelarealdel med kart. Arealdelen gir mer konkrete betingelser og er tydelig. Den sier for eksempel hvor det trengs flere store leiligheter, hvor kan det bygges høyere eller hvor er det store kulturminneverdier. Samfunnsdelen derimot, er mer generell og kan derfor virke diffus. Men målet er at saksbehandlingen skal være så lik som mulig i alle tilfeller.

 

Fra Blindern til virkeligheten

Som allerede nevnt er Sigurd vår venn. Derfor var vi også interessert i høre hvordan hverdagen hans så ut nå som han ikke lenger spiser lunsj med oss på Blindern. Hvordan er en vanlig arbeidsdag, og hva jobber Sigurd egentlig med? 

 

- Jeg jobber på avdeling for områdeutvikling. De andre avdelingene jeg jobber mest med er avdeling for byutvikling og avdeling for byggesak. Byggesaksavdelingen jobber ikke med omregulering, men forslag til bygg og utvikling i henhold til gjeldende regulering. I avdeling for områdeutvikling jobber vi både med reguleringsplaner og byggesaker. Byutviklingsavdelingen jobber litt mer overordnet og ser på større geografiske enheter.

 

Som Fjordbyen?

 

- Ja! Eller som Hovinbyen! Når jeg for eksempel sitter og skal detaljregulere kan jeg bruke det arbeidet avdeling for byutvikling allerede har vedtatt. For eksempel har de vedtatt at det trengs en park på Storo. Og da kan jeg vektlegge at en park skal ligge i et område jeg driver og detaljregulerer innenfor Storo. Og jeg krever at den parken skal være regulert offentlig. Og da merker jeg at jeg har mulighet til å påvirke. Senest nå fikk jeg til trær i Stavangergata! 

 

Det er veldig forvirrende, alle disse avdelingene. Du har jobbet der i 8 måneder, føler du at du nå har skjønt systemet og byråkratiet?

 

- Nei, hver eneste dag får jeg spørsmål jeg ikke kan svaret på! For eksempel var det noen som ringte i dag om en sak som har vært på offentlig høring, en sak vi har blitt enige om at den skal ut på begrenset høring. I telefonen lurte arkitekten som er engasjert av utbygger på hvor lenge en slik begrenset høring skal vare. Og det visste jeg ikke. Mange slike små og store ting kan jeg ikke vite, for det er et veldig komplekst system. 


"Det dummeste jeg gjorde på intervjuet var å snakke om poststrukturalisme! Jeg husker faktisk ikke helt hva som skjedde."
 

Jobbintervjuet

Men hvordan blir en planlegger? Sigurd forteller han begynte som sommervikar i PBE, en jobb han fikk gjennom finn.no. Deretter fikk han tilbud om fast stilling. Da vi var på jobbsøkerkurs la de vekt på LinkedIn, og da vi googlet «samfunnsgeografi» + «LinkedIn» dukket Sigurd opp. 

 

Var det slik du fikk jobben?

 

- Haha, nei! det tror jeg ikke hjalp meg. Jeg skrev en god søknad! Jeg har ikke peiling på om noen har sett min linkedinprofil. Har ikke hørt noen i PBE snakke om linkedin en gang.

 

På intervjuet fikk du vel mange spørsmål. Hva var det verste spørsmålet?

 

- Det dummeste jeg gjorde på intervjuet var å snakke om poststrukturalisme! Jeg husker faktisk ikke helt hva jeg ble spurt om eller hva som skjedde.

 

Men betyr det at det vi lærer ikke er relevant?

 

- Jo, det er veldig viktig, vi må bare lære å sette det inn i en kontekst.

 

Får du bruk for kunnskap om poststrukturalismen?

 

- Hva var poststrukturalismen igjen?

 

Å påpeke at man eksempelvis konstruerer rom gjennom diskurser?

 

- Utbyggernes arkitekter er veldig flinke til det, for eksempel med bilder av prosjektet sitt med yrende folkeliv utenfor. Men når man ser litt nærmere på det samsvarer ikke realitetene alltid med det som selges. Mens de forsøker å selge inn et konsept, kan jeg velge å se på andre sider i saken. Slik sett hjelper poststrukturalismen meg i å ikke bli forført.

 

Hva er dine beste tips til jobbintervjuet? Hvordan kan en samfunnsgeograf få jobb i PBE?

 

- Jeg la vekt på at vi er vant med å diskutere byutvikling sammen med andre, og at vi er gode på å se de større sammenhengene. Istedenfor å fokusere på et konkret prosjekt, kan vi se byrommet i sammenheng med resten av byen, og ha et helhetlig perspektiv på byen som urbanisme. 

 

Men jeg vet at noen andre har fått spørsmål om å se ut av vinduet og beskrive hva de så. Det fikk ikke jeg. Jeg ville i så fall ha sett det med min samfunnsgeografiske bakgrunn, jeg ville sikkert snakket om Jane Jacobs! Arkitekter, planleggere og geografer møtes med Jane Jacobs. Hun er noe arkitetkturdeterministisk, men gir også et blikk på byens sosiale liv og motstandsperspektivet.

 

Kjernetid

Når du først har fått jobben, hvordan ser en arbeidsdag ut? Hva hva gjorde du for eksempel idag? 

 

- Jeg begynte dagen med å sjekke mail. Vi har mye tidspress, vi har saksbehandlingstid med frister for hvor lang tid det skal ta. Klokka begynner å tikke når sakene kommer inn. Det er litt stress når mange kommer inn samtidig. I dag tidlig fikk jeg hjertet litt i halsen for jeg så mange slike saker.

 

I dag jobbet jeg med en sak der det er foreslått å rive et indrustribygg og bygge boliger og forretninger på Vålerenga. I går var vi på befaring og laget en stedsanalyse. Jeg lager et dokument på 30 sider som skal presentere for direktørene og enhetslederne i PBE. 

 

Men så fikk jeg ikke tid til å jobbe med det dokumentet, fordi jeg også jobber med en annen sak. SIO vil bygge studentboliger ved Blå i Brenneriveien. Vi mener forslaget bryter med kommuneplanen på grunn av friområdene i Akerselva og kulturminneverdier i området. Jeg skulle levere et notat om muligheten for at vi stiller eget alternativ. Jeg skrev notatet, en arkitekt lagde noen snitt, en tegning der du ser de ulike byggenes høyde og terrenget som går nedover, og en grafisk designer photoshoppa noen bilder. Jeg forsøkte også å få tak i byantikvaren, som selvsagt er opptatt av området, men jeg fikk ikke svar. Så leverte jeg notatet 10.58. Og så ble det lunsj klokken 11. Jeg synes det er litt tidlig, men man kan ikke forandre alt i etaten.

 

Hvor lang var lunsjen?

 

- 30 min. Vi har kjernetid mellom 9 og 14.30, men utenom det jobber man når det er best for en selv. Og så har jeg en times treningstid i uka, det er deilig! Jeg har bola i dag, jeg, i arbeidstida.

 

Og så, etter lunsjen?

 

- Da jobbet jeg med en sak hvor det skal bygges boliger på Storo. Etter det var jeg på foredrag om arkitektur. Da jeg skulle gå hjem fikk jeg den telefonen fra arkitekten som lurte på hvor lang begrensede høringssaker varer. Det kunne jeg jo ikke svare på. Så dro jeg hjem.

 

Er det like kjedelig i PBE som Atle Antonsen fremstiller det i Etaten?

- Nei, det er faktisk gøy når det jeg er opptatt av får en effekt i virkeligheten. Men selvfølgelig er det en maktesløshet også i møtet mellom teori og virkelighet. Samfunnsgeografi har et kritisk samfunnsperspektiv, og vi kritiserer gjerne rådende regimer, som du plutselig ser fra innsiden. Det blir noe annet. Men det er interessant å lære om andre måter å tenke byutvikling på enn hva vi er vant med. 

 

Noen av oss føler kanskje på at utdanningen er litt lite relevant for arbeidslivet. Burde vi blitt bedre forberedt?

 

- Jeg prater og synser om ting vi ikke har lært direkte i samfunnsgeografien. Men det tror jeg forsåvidt de fleste gjør når de kommer ut i arbeidslivet. Jeg tror vi trenger å lære mer om aktører, prosesser, lover og regler for byutviklingen. Men vi må også tørre å si at vi har masse kunnskaper som er relevante, selv om man ikke har lært om hva for eksempel en reguleringsplan er.

 

Som bygeograf fremstår kanskje PBE som det tydeligste stedet man tenker på som et sted å jobbe etter studiene. Men trives du? 

 

- Ja, jeg trives godt fordi jeg føler jeg lærer noe nytt hver dag, og at det jeg gjør har en effekt hver dag. Jeg føler det jeg gjør påvirker det som faktisk foregår, virkelige prosesser, og jeg er med i de rette foraene for byutvikling. Men viktigst av alt, her lærer jeg hvem som styrer byutviklingen, hva som styrer byutviklingen, og når vår kunnskap kan spille en rolle.

Emneord: Sigurd Oland Nederlid, Plan- og bygningsetaten, PBE, Oslo Av Hannah Eline Ander, Alf Jørgen Schnell
Publisert 2. juni 2017 19:31 - Sist endret 16. juli 2018 22:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere