Inspirasjon fra de som kan det

Pensum, pensum, pensum. Det er stort sett det vi bruker dagene våre på. Årene på Blindern har nok fjernet ytterligere leselyst for mange, ettersom det ofte forbindes med eksamen og plikt heller enn avslapping. Når lange blinderndager gjør oss ekstremt bundet til pensumlister, og den største gleden er å gule ut de ferdigleste tekstene, kan det føre til at vi går glipp av god litteratur i, og utover, eget fagfelt og emne. Dersom lesing blir redusert til ”å komme seg gjennom pensum” kan man fort miste meningen med hvorfor, og hva, man faktisk leser, samt hva forfatteren ønsker å formidle. Denne artikkelen ønsker å gi litteraturinspirasjon til både lesetrøtte og leseivrige studenter.

Foto: Elise Brændaas

Det viser seg at de vitenskaplige ansatte på Samfunnsgeografi har mange godbiter i bokhyllene, som kan åpne opp perspektiver og løfte blikk fra pensumlister. Noen gir lange svar, andre kortere. Uansett ønsker Samfunnsgeografen å tro at de kan gi et bredere syn på hva det er som gjør god litteratur god, og hvilke koblinger man kan trekke gjennom å støtte seg på ulike fagretninger. Vi benytter også anledningen til å la dere bli kjent med en del av de vitenskaplig ansatte. Bli inspirert!

Erling Christiansen er stipendiat ved Samfunnsgeografi og hans interessefelt består av regional innovasjon, norsk oppdrettsnæring, skogbruksnæring og post-produktivistisk matproduksjon, mikroøkonomi (The Law of Dimishing Marginal Returns + Externalities), miljøgeografi, moralfilosofi, politisk økologi og retrogresjon (ikke minst innenfor norsk langrennssport).

Min yndlingsbok er "Guns, Germs and Steel" av Jared Diamond. Gjennom en særdeles omfattende litteraturliste utøver Diamond en analyse av geografisk- og kulturspesifikke forhold ikke bare i nærmeste fortid og i isolerte regioner, men tar for seg menneskets geografiske spredning, bevegelsesmønstre og innovasjonshistorie fra siste istid for ca. 13 000 år siden til i dag. Boken gir en helt ny innsikt i hvordan og hvorfor ulike former for sivilisasjoner (og mangel derpå) har oppstått i ulike regioner. Diamond argumenterer mot sosialdarwinisme på sosialdarwinismens egne premisser, i det som er et meget slagkraftig verk av en bok.

Anja Beate Sletteland er stipendiat og interesserer seg særlig for politisk geografi med hovedvekt på geopolitikk og soft power, strategisk kommunikasjon, public diplomacy, språk, kunnskap og makt, amerikansk midtøstenpolitikk, det pro-israelske samfunnet i USA og kvalitativ metode/diskursanalyse.

“Etter å ha lest originalverk av Foucault og annen såkalt postmoderne litteratur, skjønte jeg at jeg hadde tatt feil”

En bok som har betydd mye for min akademiske utvikling er Michel Foucaults ”Seksualitetens historie”. Selv om jeg aldri har referert til den, og tematikken er ganske langt unna det jeg skriver om, introduserte boken meg for en tenkemåte som nok preger meg den dag i dag. Frem til jeg leste ”Seksualitetens historie” våren 2004, kjøpte jeg fullstendig anti-postmodernismepropagandaen til Klassekampen og på den tiden delvis Rød Front. Etter å ha lest originalverk av Foucault og annen såkalt postmoderne litteratur, skjønte jeg at jeg hadde tatt feil.

En annen bok som har lært meg mye om å skrive akademisk, er A.C. Weisbeckers ”Kosmiske banditos”. ”Kosmiske banditos” er en roman om kvantemekanikk og narkobaroner, som jeg leste første gang da jeg var elleve år. Den lærte meg at ethvert tema, uansett hvor vanskelig, kan forklares på en enkel måte ved hjelp av populærkulturelle referanser.

Heidi Østbø Haugen er stipendiat og hennes hovedinteresser omhandler afrikanere i Kina, kinesisk entreprenørskap i Afrika, forholdet mellom Kina og Afrika, matsikkerhet og OL i Beijing.

Noen bøker gjør selvfølgelig sterkere inntrykk enn andre, men jeg blir først og fremst inspirert av å lese bredt og oppdage nye koblinger mellom ulik litteratur. Akkurat nå holder jeg på å jobbe med egne data fra feltarbeid blant afrikanske innvandrere og handelsreisende i Kina. To etnografiske beskrivelser som gir meg inspirasjon til å skrive er "Congo-Paris: Transnational Traders on the Margins of the Law" av Janet MacGaffey og Rémy Bazenguissa-Ganga og "Political Spiritualities: The Pentecostal Revolution in Nigeria" av Ruth Marshall. Når jeg ser dem boltre seg med materialet sitt over flere hundre sider angrer jeg nesten på at jeg valgte å skrive en artikkelbasert doktorgrad framfor monografi...

Annika Wetlesen er stipendiat på samfunnsgeografi og hennes interesser spinner rundt arbeidsliv og arbeidsmarked i utviklingsland, fagforeninger, uformell økonomi i byer og India.

En av bøkene som har hatt størst betydning for mitt akademiske arbeid er “Work place: The social regulation of labour markets” av Jamie Peck. Jeg har hentet mye inspirasjon fra Jamie Pecks teoretisering rundt lokale arbeidsmarkeder. Han har også gjort interessante empiriske studier blant annet av dagarbeidsformidling i Chicago. I løpet av doktorgraden er ”Seeing the State. Governance and Governmentality in India”, skrevet av blant andre geografen Stuart Corbridge, en bok jeg har likt veldig godt. Den anbefaler jeg til studenter som jobber med forholdet mellom staten og fattige også i andre kontekster enn India (tekst tatt fra intervju med Wetlesen i Samfunnsgeografen 2007 utgave 1, godkjent med små endringer i 2011).

Lynn Rosentrater er stipendiat ved ISS og hennes forskning fokuserer på tilpasning til klimaendringer. Spesifikke temaer hun fokuserer på er konsekvenser av klimaendringer, sårbarhet og tilpasning, globale miljøendringer og menneskelig sikkerhet.

I often tell people that Our Common Future has had the greatest impact on my career because it is what led me to the discipline of geography. The report was released during my first semester as an undergrad and it inspired me to take courses in environmental studies. I eventually became a geography-major because it was among the geographers that I heard echoes of what I had found most inspiring about the Brundtland report: The association of sustainable development and equity both within and between generations, between the poor and the rich today, and between people today and those who will live in the future.

But instead, I would like to tell you about one of the most treasured books on my shelf: Topophilia by Yi-Fu Tuan. The Chronicle of Higher Education says that Tuan "may be the most influential scholar you've never heard of"1. He is a professor emeritus at the University of Wisconsin-Madison where he advised (among others) Tim Cresswell, whom many of you may have encountered in the curriculum for SGO1001.

“I remember him as tiny and somewhat frail, in
contrast to his ideas, which were so big and dynamic”

Topophilia -- from the Greek words topos, meaning "place," and philia, meaning "love of" -- describes environmental perceptions, attitudes and values, and examines emotional attachments to place. He explores in depth the following questions: What are our views on the physical environment? How do we perceive, structure and evaluate it? What have been, and what are, our environmental ideals? How do economy, life style and the physical setting itself affect environmental attitudes and values?

During my second year as a master student at the University of Oregon, Tuan was invited to hold a series of lectures and I was lucky enough to participate in a seminar he led on humanistic geography. There were ten of us in all. He put us in a circle and argued that the discipline of geography should describe and try to understand what being in the world is truly like. He suggested that the practice of geography begins by understanding ourselves, and that without self-understanding we cannot hope for enduring solutions to environmental problems which, after all, are fundamentally human problems. I remember him as tiny and somewhat frail, in contrast to his ideas, which were so big and dynamic. The world came together for me that day and I suddenly knew with confidence that geography would provide me with the tools I needed to achieve the plans and ambitions I had in life.

After the seminar, a few of us invited Tuan out for coffee and he regaled us with stories and gossip from his long career. It was amazing fun to hang out with such an important thinker and we hung on his every word. By the end of the day I had worked up the nerve to ask him to sign my copy of Topophilia and I have kept the book close at hand ever since.

I highly recommend this profile of Yi-Fu Tuan: "Lost in place" by Peter Monaghan in The Chronicle of Higher Education, vol. 47 no 27 (Mar 16, 2001): A14-A18.

Marielle Stigum er stipendiat på Samfunnsgeografi og hennes interesser er særlig diskursanalyse, mediarepresentasjoner, Kina og arbeidsmigrasjon.

Den boka som har betydd mest for min akademiske karriere må vel være den boka som førte til at jeg oppdaget samfunnnsgeografi som fag. I mitt andre semester på Blindern, etter et kort og heller lunkent forhold til statsvitenskap og internasjonale studier, tok jeg et par kurs i samfunnsøkonomi. Jeg likte å lære om økonomi, men syntes kanskje at den matematiske innfallsvinkelen på samfunnsøkonomi til tider ble litt virkelighetsfjern. Ved en tilfeldighet ble jeg introdusert for Peter Dickens "Global Shift" av en venn som gikk på samfunnsgeografi og tenkte med en gang at "dette er det jeg har savnet på statsvitenskap og samfunnsøkonomi". Ettersom kurset i økonomisk geografi bare gikk i vårsemesteret bestemte jeg meg for å ta innføring i samfunnsgeografi som et ekstrafag om høsten, for å snuse litt mer på hva samfunnsgeografi var. Og jeg likte det så godt at da våren kom slo jeg like godt til med å ta både økonomisk geografi og bygeografi.

Da jeg gikk på bachelor var jeg mest interessert i by- og økonomisk geografi, og jeg synes fortsatt at disse temaene er spennende. Nå jobber jeg derimot mer under temafeltet politisk geografi. Interessen for politisk geografi ble vekket da jeg var på utveksling i Singapore. Her tok jeg først et kurs i "Cultural Landscapes" som analyserte makt og politiske forhold fra en helt annet innfallsvinkel enn det statssentrerte fokuset jeg hadde møtt på statsvitenskap. I mitt andre semester tok jeg et kurs i politisk geografi der temaene vi diskuterte var preget av en god blanding av Colin Flints "big P" formell politikk og "small p" uformell politikk. Kursene i Singapore var også spekket med små og større oppgaver hvor den faglige kunnskapen fikk bryne seg på virkeligheten og begreper som politikk og makt fikk en helt ny mening.

Per Gunnar Røe er førsteamanuensis på instituttet og hans faglige interessefelt erbyutvikling og stedsutvikling, urbanisme, byplanlegging og arkitektur, suburbanisering, forstadsutvikling og bostedsvalg, sosiokulturelle stedsanalyser og stedsteori, planleggingsteori og metoder.

Den viktigste enkeltboka er kanskje Anthony Giddens' "The Constitution of Society" fra 1984. Hvorfor? Fordi jeg satte meg grundigere inn i struktureringsteorien da jeg på slutten av 1990-tallet jobbet med Dr.polit.-avhandlingen min om bosted, livsstil og hverdagsreiser i Oslo.

Jeg må legge til at jeg samtidig leste i Bourdieus "Distinction" fra 1989, som senere har hatt stor (kanskje større) betydning, som "bakgrunnsstoff", særlig for hvordan jeg har arbeidet med stedsutvikling, suburbanisering og nå flytteprosesser.

Dette er jo sosiologer, men hvis jeg skal nevne en enkelt samfunnsgeograf, må det være Doreen Massey og hennes teori om "a progressive sense of place". Den har hatt stor betydning for mitt arbeid med sosiokulturelle stedsanalyser.

Men når det gjelder undervisning, har nok Peter Halls "Cities of Tomorrow" vært den viktigste enkeltboka. Den er ikke bare en beretning om byplanleggingens moderne historie, men en kilde til mange refleksjoner rundt og perspektiver på hvordan byer har utviklet seg i moderne tid.

Hege Merete Knutsen er professor i samfunnsgeografi og interesserer seg særlig for økonomisk utvikling i Asia, industriell oppgradering i globale nettverk, arbeidsgeografi og arbeidsregimer, arbeid og arbeidsforhold i transformasjonsøkonomier, debatten rundt uformalisering av arbeid og næringslivets samfunnsansvar.

Den første boka jeg vil trekke frem er ”Persistent Poverty” av George L. Beckford. Den utkom i 1972. Jeg oppdaget den først i begynnelsen av 1980- årene da jeg holdt på med mellomfag i utviklingsgeografi. Boka handler om plantasjejordbruk og hvordan plantasjer som produksjonssystem setter begrensninger for økonomisk og sosial utvikling gjennom sin lukkethet i forhold til den nasjonale økonomien og åpenhet i forhold til utenlandsk kontroll. Analysen er forankret i karibisk avhengighetsteori, men empirien er fra ulike deler av verden. Noe av det jeg falt for var klare definisjoner og at forfatteren er god til å formidle mekanismene i systemet. Man kunne ikke unngå å bli interessert i plantasjers betydning for utvikling og underutvikling ved å lese denne boka. På denne tiden var avhengighetsteori sterkt kritisert av ortodokse marxister, og med bakgrunn i denne debatten kunne man reise spørsmål ved sider av Beckfords argumenter.

Den andre fagboka jeg vil fremheve, er Gary Gereffi & Miguel Korzeniewiczs (1994) ”Commodity Chains and Global Capitalism”. Da jeg leste den første gang, falt en mengde brikker på plass. Jeg så hvordan tilnærmingen kunne videreutvikles til å forklare hvorfor og hvordan foretak eksternaliserer forurensning, som var temaet jeg holdt på med da. Det gjøres mange forsøk på å videreutvikle varekjedeperspektivet i internasjonal forskning, noe som har ført til et vell av interessante artikler. Økonomiske geografer har bidratt til å utvikle perspektivet i lys av nettverksteori. Dette inspirerer fortsatt mye av mitt arbeid både på temaet industriell oppgradering og regional utvikling og i arbeidsgeografien. Det morsomme med nettverkstilnærmingen er alle mulighetene for å utvikle teori på mellomnivå (Intervju med Knutsen i Samfunnsgeografen 2005, utgave 1, godkjent med små endringer i 2011).

Sylvi Endresen er førsteamanuensis ved ISS og arbeider innenfor økonomisk geografi og arbeidsgeografi. En av hovedinteresse er samfunnsmessige virkninger av teknologiske endringer, spesielt teknologisk tilbakegang (technological retrogression).

Andre verdenskrig kastet lange skygger inn i min oppvekst, selv om jeg er født 7 år etter 1945. Det er trolig derfor to bøker har betydd spesielt mye for meg. Den ene er Harald Ofstads Vår forakt for svakhet fra 1971, den andre er Siegfried Lenz’ ”Tysktime” fra 1968. I ”Tysktime” møter vi Siggi, som på ungdomsanstalt får i oppdrag å skrive stilen ”Pliktens gleder”. Stilen blir til en bok: Han forteller om sin far, den utrettelig syklende politibetjenten på de nordtyske sletter, og farens barndomsvenn som er kunstmaler. Maleren rammes av nazistenes forbud mot ”ensartet” kunst i 1943, og Siggis far får i oppgave å håndheve malerforbudet. Dette uhyggelige oppdraget utfører han metodisk og grundig: Plikt er plikt. Lærdommen jeg trekker av denne boka er som følger: Det finnes mennesker som lojalt følger enhver byråkratisk forordning – uansett hvor urimelig den måtte være. Pass deg! Blind lojalitet er ødeleggende for ditt menneskeverd. Mens vi er i denne tematikken: Du behøver ikke gå langt for å bli klokere. Jeg vil varmt anbefale sosiologiprofessor Tone Wetlesen et al fra 2006, Spor etter krigen. Livshistorier.Les den!

“Jeg tror vår behandling av svakerestilte i samfunnet kan preges av forakt for svakhet”

Jeg leste Harald Ofstads Vår forakt for svakhet mot slutten av 70-tallet, og den betød for meg et grundig oppgjør med autoritære regimer – av alle tenkelige fargenyanser. Denne boka er blitt en klassiker fordi den går dypt inn i de psykologiske forutsetningene for nazismen; regimet der den autoritære elites rett til å undertrykke svake er satt i system. Menneskesynet som ligger til grunn for nazismen avsløres: Den sterke har rett til å forakte den svake, den konforme kan dømme avvikeren. Jeg tror vår behandling av svakerestilte i samfunnet kan preges av forakt for svakhet. Bokas bærende idé er at forakten for svakhet og beundring av styrke er allmennmenneskelig: Det var intet spesielt ved nazisten, han var som du og jeg. Eller hva tror du? Jeg trodde jeg ikke likte eliteidrett – men når jeg tenker meg om, tror jeg at det er ved kjernen til min avsky for Adecco-ligaen! De soler seg i glansen av sterke kropper som bejubles av massene – mens de selger svakes arbeidskraft til høystbydende.

Bjørnar Sæther er førsteamanuensis ved samfunnsgeografi og interessert i temaer som sosial og økonomisk utvikling i områder og steder utenfor de store byene i det globale nord.Stikkord for de faglige interessene hans er økonomisk geografi, innovasjon, næringsklynger, jordbruk og aksjonsforskning.

Jeg tror at ”Global Shift”, 1. utgave fra 1986 betydde mye for meg. Den viste hvilke analytiske muligheter som ligger i økonomisk geografi i forhold til å forstå globalisering og internasjonalisering av produksjon. Dagens 6. utgave er betydelig utvidet og forbedret og er etter min mening fremdeles et utmerket utgangspunkt for en forståelse av viktige drivkrefter som påvirker oss alle.

Emneord: bøker, pensum, nerder, litteratur Av Ulrikke Wethal
Publisert 10. aug. 2012 14:09 - Sist endret 27. okt. 2017 13:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere