NTL UiO oppsummerer 2018

2018 har vært et krevende og innholdsrikt år, med tunge kamper og viktige seiere både lokalt og nasjonalt. Tariffoppgjør, streikeforberedelser, ny pensjonsavtale i staten og landsmøte er bare deler av det vi har vært gjennom. Vi prøver å oppsummere et utvalg av sakene vi har jobbet med i løpet av året.

Mobilisering mot foretaksmodellen

I regjeringsplattformen fra Jeløya gikk det frem at regjeringen vil "ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner." Dette er en omkamp fra 2005 og Ryssdalutvalget som foreslo å organisere universitetene og høgskolene som foretak. Selv om Ryssdal-utvalget foreslo dette, bøyde daværende statsråd Kristin Clemet av og la forslaget tilbake i skuffen i 2004 - etter bred mobilisering fra fagforeninger, studenter, rektorer, professorer og hele sektoren generelt.

I kjølvannet av regjeringsplattformen skal et interdepartementalt utvalg før 1. januar 2019 legge frem sine forslag til tilknytningsformer for sektoren.

NTL-foreningene i universitets- og høgskoleskolesektoren var tidlig ute og kritiserte den foreslåtte foretaksmodellen, og har igjen mobilisert bredt mot det vi mener er en markedstilpasning av utdanningssystemet. Foretaksmodellen vil medføre en svekkelse av kollektive rettigheter for de ansatte, dårligere stillingsvern, privatisering av tjenester, og mindre faglig frihet.

- En foretaksmodell som flytter makta fra politikerne til marked gjenspeiler først og fremst en blind tro på at konkurranse og private løsninger er svaret på alt, skrev NTLs hovedtillitsvalgte ved UiO, NTNU, UiB, UiT og NMBU i en felles kronikk i Khrono.

Foretaksmodellen har også vært tema på sektorsamling for NTL-foreningene i UH-sektoren, og NTL UiO arrangerte i november et eget frokostmøte om temaet.

Se flere oppslag om mobiliseringen mot foretaksmodell her:

Forhandlinger om nytt personalreglement

UiOs forslag til nytt personalreglement svekker kvalifikasjonsprinsippet og bidrar til høy midlertidighet, uttalte NTL til Uniforum:
Brudd i forhandlingene om nytt personalreglement

Som følge av innføringen av den nye loven for statens ansatte, forhandlet fagforeningene våren 2018 med UiO om nytt personalreglement. Før sommeren ble det klart at NTL og arbeidsgiver ikke ble enige, og NTL gikk til brudd i forhandlingene. Personalreglementet skal dermed opp til mekling i Kunnskapsdepartementet. Meklingen skal etter planen finne sted i første halvdel av 2019.

Den nye statsansatteloven viderefører prinsippet om mulighet for unntak fra blant annet utlysning og innstilling ved ansettelser inntil 6 måneder, men at det i personalreglement kan gjøres unntak fra lovens §§ 3 til 6 (som innebærer unntak fra kvalifikasjonsprinsippet, utlysning, innstilling og ansettelsesråd) for inntil ett år dersom partene lokalt er enige. I tillegg ønsker UiO at stillinger som utgjør 15 eller færre timer i uka ikke skal måtte lyses ut i det hele tatt, selv om stillingene er faste. NTL kan ikke godta arbeidsgivers ønske om å ikke utlyse denne type stillinger, eller arbeidsgivers ønske om unntak for ansettelse inntil ett år, såkalt administrativ tilsetting. Vi mener dette ikke følger opp lovens intensjon om å redusere midlertidighet, og svekker kvalifikasjonsprinsippet som ivaretas gjennom kunngjøringsplikten.

For å følge opp den nye lovens intensjoner om å redusere midlertidighet krevde NTL UiO også at ansettelsesrådet, altså det partssammensatte rådet som vurderer søkere, skal kunne avvise tilsettinger som ikke oppfyller lovens bestemmelser om midlertidige tilsettinger. Dette var et umulig krav for UiO å akseptere, og et umulig krav for NTL UiO å fravike. 

NTL UiO mener at UiOs personalreglement skal tydeliggjøre hvordan vi lokalt skal følge opp Lov for statens ansatte, blant annet når det gjelder rutiner og prosedyrer knyttet til tilsetting og oppsigelser. Arbeidsgiver har argumentert med at KMDs mal for personalreglement begrenser lokale parters forhandlingsrett i personalreglementet. Arbeidsgiver ønsker i stedet å gjøre utformingen av rutiner og prosedyrer til gjenstand for drøfting i etterkant av forhandlingene. En slik begrensing av forhandlingsretten fra én part har ikke vært mulig å akseptere for NTL.

BOTT-prosjektene

Samarbeidet mellom de fire universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø (BOTT), som startet som en koordinering av innkjøp av felles systemer for lønn og økonomi, har fortsatt i 2018. I juni vedtok de fire å inngå et samarbeid med Direktoratet for økonomistyring (DFØ) om tjenesteleveranser på økonomi, lønn, og såkalt lønnsnær HR. De fire universitetene har nå startet arbeidet med det som kalles en «opptaksprosess» for å starte forberedelsene til en felles løsning for lønn, personal og økonomi. Oppfølgingen av BOTT har vært særlig krevende, da det er uklart hvordan medbestemmelsen skal tas ut lokalt innenfor denne typen nasjonale prosjekter. Det tette samarbeidet med de andre NTL-foreningene i sektoren har derfor vært viktig for oss.

NTL UiO har fulgt opp BOTT gjennom hele året, og særlig lønn- og regnskapsseksjonen der mange av oppgavene nå er vedtatt at skal overføres til DFØ. Arbeidet med å sikre en god plan som ivaretar de ansatte i ADS fortsetter i det nye året. Flere administrativt ansatte ved universitetene har vært bekymret for hvilke konsekvenser innføringen av de nye systemene vil få for arbeidsplassene våre - særlig når innføringen av nye systemer skjer parallelt med en generell effektivisering og kutt i administrative stillinger. Nå jobber arbeidsgiver med systemer innenfor saksbehandling, arkivtjenester og et HR-system. Vi i NTL ønsker at effektivisering tar utgangspunkt i de ansattes vurderinger av hvordan arbeidsoppgavene best kan løses for å sikre gode støttetjenester, heller enn at arbeidsoppgavene skal tilpasses selve systemene slik vi opplever at dagens prosjekter legger opp til. Vi er også bekymret for muligheten til å overvåke ansatte via det nye HR-systemet som skal komme. Vi mener forslaget som nå blir sendt til universitetsdirektørene for beslutning legger opp til mer rapportering på individnivå, mer kontroll og mer styring. Dette er saker vi vil fortsette å følge tett.

Lokale lønnsforhandlinger

Protokollen for årets lønnsforhandlinger etter Hovedtariffavtalen til Unio, YS og LO, punkt 2.5.1 ble undertegnet 12. november 2018. På vår avtale ble det forhandlet om drøyt 59 millioner kroner, og 27 % av UiOs ansatte fikk som følge av forhandlingene endring i lønn og/eller stillingskode. Blant NTLs medlemmer fikk omlag 50% opprykk.

Når store deler av lønnsramma blir forhandlet lokalt fremfor sentralt, vil de fleste tape kjøpekraft. I lokale forhandlinger gis det ikke generelle tillegg i lønnstabellen, men til den enkelte ansatt. Et slikt system vil på sikt føre til at lønnsnivået i staten synker, da det ikke utvikler lønnstrinnene i lønnstabellen, men kun baserer seg på individuelle tillegg til den enkelte ansatte. I tillegg er det i lokale lønnsforhandlinger en mindre andel av de ansatte som får et opprykk. Konsekvensen av dette er at de fleste får en nedgang i kjøpekraft.

NTL fremmet i år et gruppekrav for de under lønnstrinn 46 som har tapt kjøpekraft de siste 5 årene de har jobbet ved UiO. Vi er fornøyde med at alle disse NTL-medlemmene har fått et opprykk, selv om det er lavere enn vi ønsket. Dette opprykket har ikke gått på bekostning av de andre ansatte innenfor samme enhet.

NTL har gjennom flere år fremmet krav for studentbetjenter på Universitetsbiblioteket. Dette er en gruppe som er plassert veldig lavt i både stillingskode og lønn. Vårt arbeid har så langt resultert i at alle, også de som ikke er NTL-medlemmer, nå får en startlønn på minimum lønnstrinn 30.

NTL er særlig kritisk til at arbeidsgiver i år igjen prioriterer opprykk til administrative mellomledere, som allerede er den gruppen med klart best lønnsutvikling ved UiO. – Den administrative ledelsen har fått mer enn deres lønnsmasse tilsier. Dette har skjedd på bekostning av andre, uttalte påtroppende leder i NTL UiO, Natalia Zubillaga til Uniforum:

Lokale lønnsforhandlinger ble lønnsfest for mellomledere

NTLs landsmøte

I november 2018 avholdt NTL sitt 19. landsmøte, og over 300 delegater fra hele landet møttes for å vedta prinsipp- og handlingsprogram, uttalelser, vedtekter og for å stake ut kursen for de neste fire årene. Landsmøtet er NTLs høyeste organ, og avholdes hvert 4. år.

NTL UiOs delegasjon bestod av Torgeir Lebesbye, Olav A. Hoemsnes, Tobias Langhoff, Geir Mathiessen, Gabrielle Tandberg, Tom Thorsen, Siv Håberg, Gry Bruland Larsen og Marianne Midthus Østby. Ellen Dalen og Natalia Zubillaga var delegater fra henholdsvis forbundsstyret og landsstyret.
 

NTL UiO fikk gjennomslag for mange av våre viktigste saker, som blant annet tariffesting av sekstimersdagen, avvikling av markedsstyring i staten, styrking av prinsippet om kronetillegg og ansiennitet i NTLs lønnspolitikk, forbud mot profitt på velferd, organisering og ikke minst forskningspolitikken.

Les mer om NTL UiOs viktige saker på landsmøtet her: Landsmøtet 2018

Landsmøtet valgte også en ny ledelse for NTL de kommende fire årene, og etter innstilling fra en enstemmig valgkomité ble NTL UiOs Ellen Dalen valgt inn som 2. nestleder i forbundet. Foruten Ellen består den nye ledelsen av Kjersti Barsok (leder), Fredrik Oftebro (1. nestleder) og Carl Marius Michelsen (hovedkasserer). Natalia Zubillaga ble gjenvalgt til landsstyret.

Delegasjonen var også aktive på talerstolen under landsmøtet, og utmerket seg med gode innlegg. Se klipp fra innleggene på talerstolen her:

Publisert 21. des. 2018 10:25 - Sist endret 13. jan. 2020 10:57