87% lønn for 100% arbeid

Norge anses som et av verdens mest likestilte land, men fortsatt tjener kvinner mindre enn menn. Siden 1975 har kvinner aksjonert for likelønn, og med dagens utvikling vil det ta nærmere 200 år før vi er i mål.

Foto: Sara Sundby

Jobber gratis i to måneder

24.oktober 2016 klokken 14.38 forlot islandske kvinner arbeidet sitt for å demonstrere for likelønn utenfor Alltinget. Etter dette tidspunktet jobbet de gratis ut året, med dagens lønnsnivå. I Norge markerte vi Likelønnsaksjonen 14.november i år. Både Island og Norge er blant verdens mest likestilte land, men fortsatt har vi ikke nådd målet om lik lønn for likt arbeid blant norske kvinner og menn. I dag tjener kvinner 87 prosent av gjennomsnittslønna til menn i Norge. Disse tallene er basert på at alle jobber heltid. Med dette som grunnlag, jobber norske kvinner i prinsippet gratis fra starten av november og ut 2019. Tar vi med deltidsstillinger og midlertidige stillinger, hvor kvinner er overrepresentert, blir forskjellene enda større.

Alle skal ha ei lønn å leve av. Lønna vår styrer i stor grad hvilke muligheter vi har i livet. Om og når vi kommer oss inn på boligmarkedet, hvor mye og hvor lenge vi jobber, hvor mye pensjon vi får. Å ha muligheten, rent økonomisk, til å gå fra en voldelig partner. Hvilke konsekvenser får det når kvinner stadig blir liggende i kjølvannet etter menns lønnsutvikling?

En bunke med flyers, klementiner og refleksbånd.
Tillitsvalgte delte ut flyers og klementiner til forbipasserende på Blindern.

Lønn eller belønning?

I norsk arbeidsliv reguleres lønna vår delvis gjennom kollektive eller sentrale forhandlinger. Hvor mye du skal få utbetalt skal ikke være avhengig av hvor etterspurt du er i arbeidsmarkedet, men heller ut ifra rettferdighetsprinsippet. Det betyr ikke at alle arbeidstakere skal få samme lønn, men at kriteriene som ligger til grunn for lønnsutvikling er objektive og like for alle. Noe av lønna vår bestemmes også i lokale eller individuelle lønnsforhandlinger, og her ligger det en viktig forskjell i fagforeningenes politikk.

Jeg skal forsøke å oppsummere det litt enkelt:

Akademikerne ønsker at en større del av pengene fra det sentrale oppgjøret skal fordeles

i lokale forhandlinger, det vil si at den enkelte arbeidstakers innsats og markedsverdi skal vektlegges. Arbeidsgiver får da mulighet til å belønne enkeltpersoner, og forskjellene vil øke, både mellom arbeidstakere i samme gruppe - for eksempel førstekonsulenter - og mellom ulike grupper, som førstekonsulenter og renholdere.

LO ønsker å beholde mest mulig av potten sentralt. Det innebærer at fagforeningene forhandler lønna til sine medlemmer på et mer overordna nivå. Det gir rom for å se hvilke grupper av arbeidstakere som blir hengende etter i lønnsutvikling og at disse kan løftes opp og frem. LO mener at dette sikrer en mest mulig rettferdig lønnsutvikling for de ansatte.

Status quo og veien videre

I fire av de seks siste lønnsoppgjørene på UiO har kvinner kommet dårligere ut enn menn. I 2018 og 2019 klarte NTL UiO å sikre kvinnenes rettmessige andel av lønnsmassen, men dette betyr fortsatt ikke at vi har oppnådd kravet om likelønn på UiO. I 2016 og 2017 fikk ansatte i staten en lønnsøkning på 2,3 prosent i det lokale oppgjøret, mens lederlønningene økte med 5,5 prosent. Toppstillingene i alle stillingsgrupper besettes i stor grad av menn. Med andre ord; i et slikt system belønnes menn i høye stillinger.

Dersom vi skal sikre en god lønnsutvikling for alle arbeidstakere, der kvinner skal komme opp på samme nivå som menn, må vi slå ned på individuelle forhandlinger. Likelønnsaksjonen ble arrangert første gang på Island i 1975, under FNs kvinneår. Nesten 50 år senere er vi fortsatt ikke i mål. I 1985 var lønnsgapet mellom kvinner og menn i Norge på 15 prosent. Det vil si at vi på 35 år kun har minket det med to prosent. Fortsetter det slik, er vi ikke i mål før om 195 år. Hverken vi, våre barn eller barnebarn vil oppleve likelønn. Med individuelle trynetillegg i lokale forhandlinger, skjer det kanskje aldri.

Emneord: likelønnsaksjonen, likelønn, lønnsoppgjør Av Solveig Blomstrøm Nordbø
Publisert 30. jan. 2020 10:35 - Sist endret 21. mars 2024 15:10