Gjeldsrett

Jussbuss kan hjelpe deg som har gjeldsproblemer. Det er ingen skam å skylde mer penger enn man klarer å betale. Likevel er det viktig å ta grep dersom man havner i denne situasjonen. Mange opplever det som vanskelig å ta tak i gjeldsproblemene sine, og det kan ofte være lurt å få noe juridisk veiledning i prosessen. Jussbuss tilbyr rettshjelp på dette området.

Før Jussbuss kan hjelpe deg med juridiske spørsmål knyttet til gjeld, lønner det seg at du har en viss oversikt over økonomien din. Dette første steget kan Jussbuss ikke hjelpe deg med direkte, da vi ikke har formell kompetanse på personlig økonomi. Her kan man imidlertid få gjort mye på egen hånd, i tillegg til at NAV tilbyr økonomisk rådgivning (se mer under).

Deretter kan man forhandle med dem man skylder penger, søke gjeldsordning eller sørge for at kravet går til tvangsfullbyrdelse på den mest skånsomme mulige måten. I denne fasen kan vi hjelpe til ganske mye.

En annen type gjeldsproblem er at man blir utsatt for svindel, eller på andre måter blir avkrevet penger man egentlig ikke skylder. Dette kan vi også hjelpe deg med å håndtere.

Vårt arbeid med gjeldssaker er uansett et lavterskeltilbud. Vi tar imot og snakker med alle som møter opp på kontoret vårt eller ringer inn. Selv om du ikke har helt oversikt over økonomien din enda, må du veldig gjerne ta kontakt. Vi vil da hjelpe deg så langt vi kan, og ønske deg hjertelig velkommen tilbake senere i prosessen.

Under følger svar på noen vanlige spørsmål. Dette er bare noen korte utgangspunkter, og vi anbefaler at du tar kontakt med oss på saksmottak eller leser i vår brosjyre dersom du har konkrete spørsmål i din egen sak. Nederst på siden finner du våre brosjyrer om gjeld, som kan gi ytterligere veiledning.

Ønsker du å snakke med oss om et husleiespørsmål? Ta kontakt med Jussbuss på saksmottak.

Vanlig stilte spørsmål

Er det farlig å ta opp lån eller bruke kredittkort?
Nei, det er ikke farlig, og de aller fleste gjør dette. Man skal imidlertid være oppmerksomme på at banker og kredittkortselskaper ikke låner deg penger for å være hyggelig. De er bedrifter som lever av å låne ut penger, og vil kreve pengene tilbake med renter. Det er blitt vanlig blant banker og kortselskaper å låne ut mye penger til svært høy rente. De er gode til å reklamere for seg selv, men ikke spesielt gode til å kommunisere risikoen til sine kunder. Man må derfor tenke seg nøye om før man tar opp lån eller kreditt hos en bank. 

Jeg har ikke lenger oversikt over gjelden min, hva kan jeg gjøre?
Det vanskeligste, men viktigste, er å komme i gang. Ring gjerne til oss under saksmottak og spør hvordan du kan begynne. Ta kontakt med ditt lokale nav-kontor og spør etter økonomisk rådgiver, eller ring gjeldstelefonen til NAV på nr 55 55 33 33.

Jeg har hørt at de man skylder penger til kan trekke meg i lønn eller tvangsselge ting jeg eier. Er dette sant?
Dette er både usant og sant. Det er ikke slik at den du skylder penger alene kan ta ting fra deg eller beslaglegge inntekten din. Dette kan heller ikke inkassoselskapene. De kan imidlertid søke hos Namsmannen om at dette blir gjort. I Norge har vi fire forskjellige namsmenn:

  1. Namsfogden. Namsfogden er en del av politiet, og har ansvar for å drive inn krav på vegne av vanlige kreditorer som banker og kortselskaper.
  2. Statens Innkrevingssentral (SI). Statens Innkrevingssentral har ansvar for å drive inn krav fra de som skylder penger til staten, for eksempel bøter eller NRK-lisens.
  3. Kemnerkontoret. Kemneren er en del av skatteetaten. De har ansvar for å drive inn skatt man ikke har betalt. I Oslo driver de også inn penger på vegne av den kommunale utleieren Boligbygg.
  4. NAV Innkreving. Nav Innkreving er en egen avdeling under NAV. De har ansvar for å drive inn krav fra de som skylder penger til NAV, for eksempel barnebidrag eller for mye utbetalt trygd eller bostøtte.

Disse fire, og bare disse fire, kan lovlig ta penger fra deg, eller beslaglegge ting du eier. Alle andre må søke hos en av disse namsmennene om hjelp til dette. En søknad om å få ta penger, kalles en begjæring om utleggsforretning. Får man et brev der hvor det står noe om «utleggsforretning», vil vi svært gjerne at du tar kontakt med oss på saksmottak.

Må jeg betale alt jeg skylder?
Utgangspunktet er ja. Så lenge man ikke betaler, vil dessuten ofte gjelden bli større, på grunn av renter og andre omkostninger kreditorene har ved å kreve penger av deg.

I blant kan imidlertid kreditorene gå med på å forhandle gjelden din ned til en lavere sum. Se mer om dette i brosjyren, eller ring oss på saksmottak om du lurer på hvordan man forhandler med kreditorer.

Det finnes også noe som heter gjeldsordning. Dette går ut på at man betaler absolutt alt man kan over en lengre periode, og at resten av gjelden faller bort. Dette må du søke om hos din lokale namsfogd. Du kan lese mer om gjeldsordning i vår brosjyre, eller ringe oss på saksmottak. Det er strenge vilkår for å få gjeldsordning.

Men hva hvis jeg blir krevet for penger jeg ikke skylder?
Blir du krevet for penger du ikke skylder, bør du bestride kravet, altså erklære at du er uenig til den som påstår at du skylder penger. Dette kan du lese mer om i vår brosjyre.

Hvordan unngår jeg å bli svindlet?
Det absolutt viktigste for å unngå svindel er å aldri, aldri låne bort din bank-ID-brikke, og å ikke gi bort ditt personlige passord til bank-IDen. Å misbruke noens identitet ved en bank-ID-brikke har blitt en svært vanlig svindelmetode. Utsettes man for økonomisk kriminalitet, bør man varsle politiet, kreditorene, og din egen bank. Man bør også opprette kredittsperre. Du må gjerne ta kontakt med oss på saksmottak med spørsmål om dette.

Brosjyrer

Gjeldsbrosjyre

 

Forliksrådet

 

Økonomisk oversiktsmal

 

Påkrav
Påkrav