Høringer 2018

Sist endret 7. mars 2018 12:30 av Else Anette Holtane Bergland

Sosial-, arbeids- og trygderettsgruppen i Jussbuss har svart på en høring fra Arbeids- og sosialdepartementet om endringer i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet. Bestemmelsen gjelder hvem som skal løse konflikter om beredskapsvakt og hvor høy terskelen skal være for å kunne ta en sak om beredskapsvakt opp til behandling. Departementet ønsker å flytte kompetansen fra Arbeidstilsynet til Tvisteløsningsnemda, samt å øke terskelen fra «urimelig» til «åpenbart urimelig».

Jussbuss er kritisk til begge endringene i bestemmelsen. Jussbuss mener at å flytte kompetansen fra Arbeidstilsynet til tvisteløsningsnemda vil ha stor betydning for klagemulighetene til arbeidstaker.  Den eneste muligheten til å klage på avgjørelser fra tvisteløsningsnemda er å ta saken videre til domstolene. Dette er tid- og ressurskrevende for arbeidstakere.  I tillegg mener vi at å heve terskelen for å bringe en sak inn til behandling vil svekke arbeidstakers stilling og styrke arbeidsgiver.  Jussbuss mener også at høringsforslaget er dårlig utredet av departementet.

Les hele høringssvaret her.

Sist endret 29. okt. 2018 09:08 av Sunaathany Thileepan

Jussbuss svarte på forslag til endringer i tvisteloven. I høringssvaret problematiserte vi den foreslåtte økningen av beløpsgrensene for tvungen behandling av sivile tvister i forliksrådene. Dette fordi vi mener at forliksrådene, slik de er organisert i dag, ikke i tilstrekkelig grad ivaretar borgernes rettssikkerhet. Vi viste i denne sammenheng til hvordan småkravsprosessen er regulert i sammenliknbare land ellers i verden.

Les uttalelsen her

Sist endret 14. des. 2018 13:22 av Sunaathany Thileepan

Jussbuss har svart på høring om utkast til forskrift om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Jussbuss stiller seg positive til at Finansdepartementet tar den økende forbruksgjelden på alvor, og nå søker å forskriftsfeste Forbrukertilsynets retningslinjer for utlånspraksis.

Les vårt høringssvar her

Øvrig informasjon om høringen kan finnes her

Sist endret 29. okt. 2018 09:08 av Sunaathany Thileepan

Jussbuss er svært kritiske til forslaget om å heve strafferammen til to år, for de som oppholder seg ulovlig i Norge etter utvisningsvedtak som bygger på begåtte straffbare handlinger. Vi mener at forslaget innebærer brudd på prinsippet om likebehandling i norsk rett, ved at en utvalgt gruppe utlendinger med ulovlig opphold i Norge kan ilegges en vesentlig strengere straff. Forslaget strider dermed med formålet bak EUs returdirektiv og ønsket om gjennomføringen av en effektiv returpolitikk i Norge.

Vi mener det ikke er formålstjenlig å benytte straffeinstituttet mot en gruppe personer som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet. Økte strafferammer medføre betydelig økte kostnader, og strafferettskjeden har allerede store utfordringer som følge av for lite ressurser. Jussbuss er kritiske til at departementet støtter seg på en hypotese om at kostnadene kommer til å gå ned, og at økt strafferamme vil virke preventivt.

Les uttalelsen her

Sist endret 30. sep. 2018 11:52 av Sunaathany Thileepan

Jussbuss svarte 27.09.2018 på høring om håndheving av forbrukerlovgivning. Høringen angår et forslag om å blant annet utvide Forbrukertilsynets kompetanse til å fjerne ulovlig markedsføring fra internett. Jussbuss stiller seg positivt til forslaget, særlig fordi det vil gi tilsynsmyndighetene nyttige verktøy i møte med ulovlig og umoralsk markedsføring av usikret kreditt.

Les vårt høringssvar her

Departementets forslag kan leses her.

Sist endret 26. nov. 2018 13:26 av Sunaathany Thileepan

Jussbuss har svart på Kriminalomsorgens sitt forslag til nye retningslinjer for behandlingen av transpersoner som er underlagt Kriminalomsorgen. Vi stiller oss generelt sett positive til forslaget som er lagt frem av Kriminalomsorgen, vi er imidlertid kritiske til enkelte deler. Det gjelder saksbehandlingen for innsettelse og at det skal tas utgangspunkt i «fødselskjønn». Jussbuss er bekymret for at forslaget kan rettferdiggjøre unødvendig isolasjon, og at det skal tas utgangspunkt i det juridiske kjønnet ettersom dette vil være mer i tråd med lovgivningen for øvrig.

Les høringssvaret vårt her

Sist endret 14. sep. 2018 18:34 av Sunaathany Thileepan

Jussbuss stiller seg bak representantforslaget om å gi rett til skolegang for ungdom med endelig avslag på asylsøknad. Det er et viktig tiltak for tilrettelegging av en så trygg og stabil oppvekst som mulig å sikre denne gruppen tilgang til undervisning i den perioden de bor i Norge. Fordi vi ikke kan stille på muntlig høring på Stortinget, sendte vi våre innspill i notat du kan lese her.

Sist endret 16. feb. 2018 11:33 av Else Anette Holtane Bergland

Fengselsgruppen i Jussbuss har svart på en høring om endring av reglene for bruk av straffegjennomføring med elektronisk kontroll (fotlenkesoning).

Departementet har kommet med flere gode forslag. Vi støtter forslaget om å øke gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll fra 4 til 6 måneder, og å unnta domfelte som er varig soningsudyktige fra vilkårene om gjennomføringstid mv. ved vurdering av spørsmålet om straffegjennomføring med elektronisk kontroll.

Jussbuss er negative til andre deler av forslaget. Det gjelder blant annet forslaget om å lovfeste bruk av digital teknologi for å kontrollere vilkårene for straffegjennomføring med elektronisk kontroll, og å utvide hvilke typer lovbrudd som kategorisk er avskåret fra muligheten til å sone med elektronisk kontroll. Les hele høringssvaret her.

 

Sist endret 3. apr. 2018 16:54 av Else Anette Holtane Bergland

Justisdepartementet ønsker å innføre muligheten til å ha dobbelt statsborgerskap i Norge. Forslaget er begrunnet med at det skal bli lettere å frata norske borgere statsborgerskapet på grunn av for eksempel terrorhandlinger.

Jussbuss er i utgangspunktet svært positive til en innføring av dobbelt statsborgerskap, men vi har ikke stilt oss bak forslaget fordi departementet har lagt avgjørende vekt på tap av statsborgerskap. 

Forslaget til departementet kan leses her. 

Vårt høringssvar kan leses her. 

Sist endret 26. mars 2018 11:43 av lenkeretter@localhost

 

Etter anbefaling fra ESA ønsker Justisdepartementet å innføre klageadgang for tredjelandsborgere som har fått avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger .

I høringssvaret stiller Jussbuss seg positive til at slike avslag vil bli behandlet som enkeltvedtak. Samtidig påpeker Jussbuss at det er viktig at forvaltningslovens saksbehandlingsregler overholdes, og at adgangen til utsatt iverksettelse tolkes i lys av EØS-regelverkets prinsipp om fri bevegelighet.

Jussbuss er negative til at det foreslås kutt i adgangen til fritt rettsråd. Dersom så skal gjøres, bes det om en reell vurdering av behovet for rettshjelp ved avslag på oppholdskort med påfølgende utreisefrist.

Høringssvaret kan lese her.

 

 

Sist endret 30. sep. 2018 12:10 av Sunaathany Thileepan

Jussbuss stiller seg positiv til forslaget om å utvide adgangen til å utstede pass uten foreldres samtykke etter passlovens § 4, da dette vil styrke barns rettssikkerhet. Vi er imidlertid kritisk til departementets forslag om å utvide adgangen til å nekte og tilbakekallelse av pass til barn. Lovforslaget vil kunne medføre uforholdsmessige inngrep i barnets grunnleggende rettigheter, samt innebære en myndighetsforskyvning fra barnevernet til passmyndighetene som kan bidra til å svekke barnets rettsikkerhet, og innebære en diskriminerende praksis overfor barn med bestemt geografisk og kulturell tilhørighet.

Jussbuss stiller seg også kritisk til at det foreslås endringer i et lovverk som forutsetter at ordningen med nasjonale ID-kort er på plass.

Videre er forslaget også uforholdsmessig overfor prøveløslatte med vilkår. Det vanskeliggjør tilbakeføring, undergraver prøveløslatelse og det er allerede iverksatt mindre inngripende rutiner som ivaretar formålet bak forslaget. Med forslaget følger også en fare for urimelige nektelser av pass for prøveløslatte med vilkår. 

Hele høringssvaret kan leses her

Sist endret 28. sep. 2018 11:42 av Sunaathany Thileepan

Jussbuss stiller seg i utgangspunktet negative til økning av rettsgebyr, ettersom det vil kunne avskrekke økonomisk vanskeligstilte personer, som ofte har stor interesse i å få prøvd saken sin, fra å ta saken til forliksrådet. Jussbuss mener selvkostprinsippet overdrives, og at alternative finansieringsmetoder for forliksrådene bør utredes. Jussbuss viste til det differensierte rettsgebyrsystemet som anvendes av Husleietvistutvalgene, hvor rettsgebyret er vesentlig høyere for utleier enn leietaker. Dette reflekterer styrkeforholdet mellom partene, og Jussbuss mener at en tilsvarende ordning burde innføres i forliksrådene, slik at finansinstitusjoner betaler mer enn forbrukere. Jussbuss mener videre at arbeidstakere som klager inn arbeidsgiver med krav om utbetaling av lønn burde ha lavere rettsgebyr, ettersom dette er en spesielt sårbar gruppe økonomisk. 

Forslaget til departementet kan leses her

Les vårt høringssvar her.

Sist endret 27. mars 2018 02:37 av lenkeretter@localhost

Fengselsgruppen i Jussbuss har svart på en høring fra Kriminalomsorgsdirektoratet om endring av retningslinjene til straffegjennomføringsloven § 38. Bestemmelsen gjelder bruk av tvangsmidler overfor innsatte, slik som gass, kølle, sikkerhetscelle og sikkerhetsseng. Direktoratet foreslo flere ulike endringer, blant annet muligheten til å delegere kompetanse til å beslutte bruk av tvangsmidler, og at det stilles minimumskrav til tilsynslogg.

Jussbuss er kritiske til flere av endringsforslagene. Dette gjelder særlig forslag om at bruk av de fleste tvangsmidler ikke lenger skal regnes som enkeltvedtak. Vi mener dette strider mot forvaltningsloven jf. straffegjennomføringsloven. Jussbuss påpekte generelt at tvangsmidler er meget inngripende, og at det derfor er viktig at innsattes rettssikkerhet ivaretas. Les hele høringssvaret her.

Sist endret 26. nov. 2018 13:25 av Sunaathany Thileepan

Jussbuss har kommet med innspill til stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet. Vi mener det er flere tiltak Norge kan iverksette for å gjøre det mer attraktivt for utenlandske studenter å ta utdannelse i Norge, og dermed bidra til internasjonal studentmobilitet.

For denne gruppen studenter er det viktig at regelverket blir mer tilgjengelig, slik at utenlandske studenter gis muligheten til å forutse egen rettsstilling. Det burde også vurderes å myke opp regelverket for studietillatelser, slik at flere personer får adgang til å ta sin utdannelse i Norge. Dette gjelder særlig vilkårene for fornyelse av oppholdstillatelsen, som fører til at flere påstartede studier ikke blir avsluttet.

Internasjonale studenter burde sikres tilgang til alle grader, uavhengig av personens hjemland. Det er også viktig at internasjonale studenter får delta på grader som bygger på internasjonalt samarbeid med utvekslingsopphold i utlandet.

Les mer her