Mange vil kanskje spørre seg hvilken forbindelse det kan ha vært mellom en professor i sammenlignende språkforsking og norrønt, og en studentpub, men da er det viktig å være klar over at datidens Filologisk Forening, i likhet med alle studentforeninger og hele den norske akademiske verden, var annerledes enn dagens.
Filologisk Forening var fra starten av en forening som skulle fremme filologiens utbredelse og studium. Den var altså ikke egentlig en studentforening, men en sammenslutning av unge og eldre humanistiske forskere og interesserte. Mellom 1847 og 1852 lå foreningen nede, men i 1852 ble den på ny vekket tillive takket være bokmålets far Knud Knudsen og stud. Philol. Elseus Sophus Bugge. Foreningen var da nært knyttet til Knud Knudsens Sprogforening, stiftet på bakgrunn av datidens debatt om det norske skriftspråket.
Etter at han i 1858 ble universitetsstipendiat og endelig i 1866 professor, fortsatte Bugge å delta i FFs møter samt bidra med foredrag. I 1879 holdt han et foredrag om de gamle gude- og heltesagns opprinnelse. Her, i Filologisk Forening, fremla han for første gang offentlig sin teori om at Edda-sagnene ikke var av germansk opprinnelse, men inspirert av gresk/romerske og jødisk/kristne legender. Disse teorier vakte oppsikt i hele Europas lærde verden, og er noe av det Bugge er best husket for i dag.
På 1800-tallet var det mer vanlig enn i dag at universitetsansatte deltok på studentforeningenes arrangementer. Ifølge historikeren, og FF-medlem Halvdan Koht var det Sophus Bugge og Marcus Monrad som var de to mest flittige besøkere hos Filologisk Forening, og bidro til å gi medlemmene åndelig stimulans.
De fleste husene på universitetsområdet på Blindern er oppkalt etter kjente norske vitenskapsmenn. Av alle disse er det både morsomt og passende at Filologisk Forening i dag har tilholdssted i det hus som bærer Sophus Bugges navn. Få i samtiden bidro som han faglig til Foreningen. En forening som kanskje bare ville hatt en 7-årig istedenfor en over 150-årig historie uten ham.