print logo

Universitets- og høyskoleloven - de fire kardinalpunkter i lovforslaget

 

En gjennomgåelse av forslaget til ny lov om universiteter og høyskoler, Ot. prp. nr. 79 (2003-2004) viser

 

(1) at Vox Academica - i nært samarbeid med mange andre og gode krefter - har fått gjennomslag for det helt grunnleggende syn at "man viderefører dagens organisering av de statlige institusjonene som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter" (s. 6, s. 66-67).

Dette er en stor seier for oss!

Det er gledelig at statsråden er kommet til dette standpunkt!

 

Videre viser lovforslaget

(2) at styresammensetningen videreføres som etter dagens modell, altså slik at det ikke foreslåes noe eksternt flertall i institusjonens øverste styre (lovforslagets § 9-3).

Også dette er en stor seier for oss!

Også på dette punkt er det gledelig at statsråden er kommet til dette standpunkt!

 

Men

lovforslaget viser også

(3) at rektors stilling endres dramatisk.

Fra å være den selvsagte leder av styret skal rektors rolle reduseres til å være en sekretær som skal forestå den daglige drift i henhold til styrets vedtak (lovforslagets § 10-1)!

I stedet skal styret ledes av et eksternt styremedlem utpekt av departementet (lovforslagets § 9-3 nr. 1 siste punktum, se også s. 75).

Dette er et alvorlig angrep på universitetenes og høyskolenes grunnleggende faglige uavhengighet og selvstendighet!

I stedet for en person med inngående kjennskap til og erfaring fra den akademiske tradisjon - og med den legitimitet som følger av dette - åpnes det nå for at helt andre verdigrunnlag skal få vesentlig innflytelse på forskningen og undervisningen.

Dertil åpnes det for en tilsvarende svekkelse av forståelsen for grunnivåenes betydning.

Dette ville være en særdeles uheldig utvikling.

Det er utvilsomt at den som leder et styre har meget stor innflytelse på alle spørsmål som vedrører institusjonen, herunder selvsagt også faglige prioriteringer.

 

Dertil kommer det vesentlige spørsmål at det vil være styret som skal beslutte om rektor skal velges eller ansettes (lovforslagets §§ 10-2 og 10-3). Iallfall for de større institusjoner måtte det da være selvsagt at rektor skal velges av og blant de ansatte, slik det er lang tradisjon for.

 

Og lovforslaget viser videre

(4) at prinsippet om enhetlig ledelse skal legges til grunn også forsåvidt gjelder rektor. Rektor får således både det faglige og det administrative ansvar, mens rektor etter dagens ordning er avlastet for det administrative ansvar.

Denne endring innebærer nødvendigvis en svekkelse av de reelle mulighetene for faglig ledelse.

 

Sammenfatningsvis

vil Vox Academica - for å slå ring om de akademiske verdier - arbeide for å opprettholde dagens ordning med rektor som leder av universitetsstyret, og å opprettholde den to-delte ledelsesmodell som dagens lov fastsetter.

 

Vox Academica går ut fra at alle våre engasjerte og ivrige meningsfeller - i det alt vesentligste - er av samme oppfatning, og ber alle om å arbeide aktivt - såvel lokalt som på alle andre nivåer - for å utbre dette syn og delta i debatten om disse spørsmål.

 

Når det gjelder saksbehandlingen i Stortinget har Vox Academica fått opplyst at komitéen har fått frist til den 8. feb. 2005 med å avgi sin innstilling.

Det betyr at vi har hele sommeren og hele høstsemesteret, samt januar 2005, til å gjøre vår innflytelse gjeldende.

La ikke anledningen gå fra oss, men la oss benytte tiden!

 

 

 

Med vennlig hilsen

for Vox Academica

 

Geir Ellingsrud         Henning Jakhelln

 

21. juni 2004

 

 

http://foreninger.uio.no/voxacademica/