BRITANNIA 123 ELLER "HVA HAR EGENTLIG ROMERNE GJORT FOR OSS?" |
De to druidene hastet inn mellom de ruvende eiketrærne. Deres tid var ute, deres eldgamle lære og dype kunnen hadde ikke kunnet redde dem fra Imperiets overlegne våpenmakt. Disse to var de siste av sin orden, utvalgt til å forsøke å redde i hvertfall én av druidenes oldgamle skatter i sikkerhet fra de fremmede erobrene. Med raske skritt forsvant det hvite følget inn mellom dyssegravene, hvor morgentåken lukket seg bak dem i det de beveget seg nordover, dypere inn i skogen.
Høvdingens personlige skjoldbærer retter på sverdet, stryker en villfaren hårlokk bak øret og skuer ut fra høydedraget. I sør skimter hun røyken fra bålplassen. Hennes fredfylte kontemplasjon over Gudinnens gavmildhet har blitt forstyrret av en bevegelse i skogbunnen nedenfor. Ikke mer enn ett steinkast unna har en staselig hjort med mektig gevir nettopp kommet til syne på den andre siden av de mektige bautaene. En kort stund møtes deres blikk, før hjorten vender og forsvinner inn i krattet. Dypt takknemlig over dette syn, fortsetter hun sin vandring til stedet hvor stammen er samlet til takksigelsesriter over at høvdingens kone endelig er blitt med barn.
(Obligatorisk intetsigende introduksjonstekst). |
Av Überurl Sist endret 15. april 2002 Grafikken er hentet fra Celtic Web Art |