print logo

Hva er levende rollespill?

Levende rollespill, også kalt simulering, er en slags blanding av lek og friteater. Rent praktisk foregår det ved at spillerne blir tildelt roller. Rollene består av navn, alder og stilling i samfunnet. Med rollen følger det en bakgrunn. Denne beskriver rollens personlighet, ferdigheter, tilhørighet til andre roller i spillet (ætt, laug e.l.) og eventuelle særegenheter. Spillerne forbereder seg ved å skaffe det utstyr rollene krever (stort sett kostyme). Innbakt i bakgrunnen ligger det som regel en oppgave av et eller annet slag. Det er de forskjellige rollenes oppgaver som ved interaksjon driver spillet. Disse kan spenne fra helt enkle oppgaver som å finne sin bror eller en nedgravd skatt, til særdeles kompliserte problemstillinger som krever diplomati og strategisk tankegang. I prinsippet kan rammen om spillet være hva som helst, men en eventyr/middelalder-ramme er det vanligste. Typiske roller i en slik ramme vil være bonde, jeger, vekter, adelsmann eller trollmann. Oppgavene vil gjerne gå ut på å skaffe penger til å betale skatter, inngå «giftemål», og den før nevnte skattejakten.

Levende rollespill i Norden

Grunnlaget for levende rollespill ble ikke overraskende lagt i Amerika og Storbritannia. Levende rollespill springer ut fra to tradisjoner. Den eldste er en ridderturnerings-tradisjon med vekt på den romantiske riddermyten. Den første av slike ridderturneringer fant sted i Ellington i 1839 med stort oppmøte av adelige og rikfolk som kjempet med sløve våpen i nysmidde rustninger, replikater av rustningene fra turneringenes glanstid. En mer folkelig forlengelse av denne tradisjonen finner vi i den før amerikanske, nå verdensomspennende organisasjonen Society for Creative Anachronisms (Foreningen for kreativ «Tidsforskyvning», noen god norsk oversettelse finnes ikke), SCA, som ble startet på slutten av 1960-tallet. Den andre tradisjonen er den såkalte «Re-enactment»-tradisjonen som går ut på å gjenskape historiske situasjoner. En norsk variant av dette er det årlige Stiklestadspelet. Denne tradisjonen står særlig sterkt i England hvor det hvert år avholdes tallrike middelalderspill, bl. a. på Lindisfarne.

Syntesen mellom disse tradisjonene og strategispillentusiaster på 1970-tallet skapte en rekke levende rollespill-organisasjoner i Amerika og Storbritannia. Denne type rollespill var svært kamporientert og slo aldri gjennom i Norden. Det var først i løpet av 1980-tallet at en livskraftig nordisk rollespilltradisjon oppsto. Den nordiske tradisjonen vektlegger i mye større grad middelalder/eventyrstemning og løsning av intriger enn den anglo-amerikanske. Beskrivelsen av levende rollespill i kapitlet over passer således på den nordiske tradisjonen.

I Sverige er levende rollespill adskillig mer kjent og utbredt enn i Norge. De svenske rollespillorganisasjonene står under ledelse av paraplyorganisasjonen SVEROK som årlig forvalter en statsstøttekapital på 3 millioner svenske kroner. (Hva Sverok mener vi driver med) I Norge er levende rollespill en raskt voksende hobby med stort mangfold og tilslutning over hele landet. De norske rollespillorganinsasjonene er stort sett enda mindre kamporienterte enn de svenske, og har i motsetning til de anglo-amerikanske en høy andel kvinnelige medlemmer.

Av Ukjent
Publisert 12. juni 2009 19:24 - Sist endret 29. nov. 2011 09:38