print logo

Saccus

Denne enkle og dekorative taska er basert på et romersk funn. Vi har gjort noen få forandringer: Beltehempene var ikke bevart på originalen, så vi har satt på egne etter erfaring fra tilsvarende senere tasker, og originalen hadde IV, ikke III snorfester for lokket foran.

Taske og tollekniv Fig·I. Saccus, den romerske utgaven av beltetaska sammen med en romersk tollekniv av den typen det er funnet dusinvis av der romerene har hatt millitærleirene sine. Saccusen er grei å betjene med én hånd, gjør seg godt til tunica og er et must for enhver borger på reisefot!
(Forstørr).

Fabricatore

Hele taska er laget i et enkelt, langt lærstykke med to smale sidepaneler (se Fig·II). Det lønner seg å bruke litt tjukt og stivt lær i taska, da blir den penest. Anbefalt lær er oksehud, 2 til 4 mm tjukt. Selskinn er også utmerket til formålet, om enn ikke spesielt historisk. Dimensjonen på taska bør være 10 cm høyde og 20 cm bredde eller deromkring. Lag en pappmal av en gammel pizzaeske eller annen bølgepapp slik at du finner en taskestørrelse du selv liker oppsynet på.

Eksplodert taske Fig·II. Lokk, bakstykke og forstykke er i én bit. De stiplede linjene viser de to områdene der læret blir bøyd rundt sidestykkene.
(Forstørr).

Taska blir penest hvis man skråkutter kantene og stikker hullene på skrå, slik Fig·III viser. Bruk solid tråd, tasker har det med å bli utsatt for mye. Hempene bør lages slik det er vanlig på tasker (Fig·IV). Husk å lag hempene store nok til at man du får gjennom beltet! Sidepanelene syes på sist. Så snart de er sydd på, blir det nemlig innmari fiklete å komme til nede i saccusen. Sømmen skal gå like høyt opp foran og bak (Fig·V).

Hjørne på taske Fig·III. Tverrsnitt gjennom et hjørne på taska. Læret er skråkuttet og hullene hugget med hullsyl slik at de åpner ut i snittflata på læret. En slik søm gir den peneste taska, men er ikke noen absolutt nødvendighet.
Taskehemper Fig·IV. Taskehemper syes som på vanlige tasker. Den øverste flippen syes på først. Hempa bøyes over sømmen og nederste søm syes etterpå. Da henger taska penest.
Siden av tasken Fig·V. Detalj av side og lokk.

Det mest spesielle med saccusen er måten lokket holdes nede på. Tre eller fire små rutere er sydd fast på lokket. Gjennom disse og lokket er det klippet hull (største hullet på hulltanga er OK). I forstykket er det klippet hull rett under hullene i taska (brett lokket over og merk opp). Gjennom disse hullene stikker en lærsnor. En knute på baksiden sikrer at snora blir hengende der den skal. Snora stikkes gjennom de forsterkede hullene i lokket. (Fig·VI). Det er rett og slett friksjonen mellom snorer og lokk som holder lokket nede, derfor er det viktig at snora er så tjukk at den akkurat kommer gjennom hullene. Spaltlær (lær med kjøttside på begge sider) er best til snor.

Hvordan snorene tres Fig·VI. Tverrsnitt av feste til lokket. Innsiden av taska er til venstre. Snora har en liten knute på innsiden av taska for at snora ikke forskyver seg eller faller ut. Den ekstra tjukkelsen på lokket der forsterkingsruteren er sydd på gir friksjon nok til at lokket holder seg på plass.
(Forstørr).

 

Tekst og tegninger av Petter Bøckman april 2001
Scanning og html av Anne Innes

Publisert 12. des. 2011 15:40