print logo

Kostymekompendium

Dette kompendiet er laget av URL for å hjelpe nybegynnere med å komme igang med å lage sine egne kostymer. Kompendiet tar for seg noen basisplagg som du kan bruke på alle middelalder/fantasiliver. (Følg alltid arrangørenes kostymekrav). Jeg har forsøkt å lage gode sybeskrivelser til hvert plagg, men hvis det er noe du ikke skjønner er du selvfølgelig velkommen til å spørre om hjelp. Kompendiet er beregnet på de som har lite eller ingen erfaring med søm, men passer også godt for de som tidligere har sydd andre ting enn liveklær.

Les hele kompendiet før du begynner.

Alle tegningene er pekere til tegningen i større format, bruker du Opera eller Firefox er det en smal sak å skalere dem til passe størrelse for utskrift. Det kan eventuelt være lurt å bearbeide tegningene i et billedprogram (eventuelt Word e.l.) før du skriver dem ut.

Forberedelser

Hva trengs av utstyr? 

Det er som regel ikke nødvendig å gjøre store investeringer for å skaffe seg et velfungerende syskrin. (Tigg fra mor).
Det aller viktigste er en god stoffsaks. Bruk aldri stoffsaksen din til noe annet enn stoff.
Ellers trenger man: Målebånd, knappenåler, litt forskjellige synåler til eventuell håndsøm, og noen blyanter (spesielle sy-blyanter eller vanlige fargeblyanter) til å tegne på stoffet med. I tillegg må man selvfølgelig ha sytråd i den riktige fargen.
Tips: IKEA selger små syskrin med basisinnhold.

Kostymene som er beskrevet her er det greit å sy på symaskin. Av og til er lurt å kante for hånd, det kan være like greit på trange steder. Hvis du ikke har symaskin kan du komme på sykvelder og låne der. En standard 80-nål brukes til alle stoffene beskrevet her.

Før du kjøper stoff

Hva slags stoff du skal kjøpe avhenger av hva du skal lage, hvor stor du er og hvor mye penger du har.
Som sine første kostymer bør man lage en vams eller kjole, og en kappe.
Først må du ta mål og lage ditt eget mønster. Mønsterskissene er tegnet til en som er rundt 170 høy og middels stor (100 cm i brystmål). Er du mye større må du legge til i bredden eller høyden, er du mye mindre kan du trekke fra.
Tegn opp mønsteret på et rutepapir (f.eks. i målestokk 1:10) og se hvor mye stoff du trenger. Husk at du må beregne sømmon og litt ekstra for svinn og krymping. Du kan enten tegne og måle veldig nøyaktig (den tyske metoden), eller du kan ta i litt alle veier og kjøpe nok, hvilket er en god del mer enn du trenger, opprundet til nærmeste halve meter. Etterhvert lærer du å beregne.

Ull krymper lite i riktig vask. Lin krymper mye, så du må beregne 10% ekstra i lengden når du skal kjøpe lin.

På forhånd bør du også ha en ide om hvilken farge og kvalitet du vil ha. Noen ganger er fargen bestemt av hvilken rolle du skal ha, men generelt er det lurt å sy en grå, grønn eller brun vams eller kjole som den første man lager, for det kan brukes til absolutt alt! De aller tykkeste ullstoffene kan være litt grove til klesplagg, men ypperlige til kapper.

I stoffbutikken

Les merkingen på stoffrullene, der står pris, hva stoffet er laget av og vasketemperatur. Ikke vær redd for å spørre betjeningen om råd og hjelp - kanskje har de hatt livere innom før?
Vanligvis selges stoff med ca 150 cm bredde, hvis ikke må du kjøpe tilsvarende mer (beregn ut fra tegningen din, som du selvfølgelig har med). Husk å kjøpe med eventuelle ting du trenger, som tråd i riktig farge. Det lønner seg ikke å være gjerrig på stoffet. Er du usikker kan du jo kjøpe et billig bomullsstoff og lage et prøveplagg i dette - kjøper du en dus farge får du atpåtil et brukbart ekstraplagg!

Før du klipper

Vask og stryk stoffet hvis det er lin eller bomull. Spør i butikken hvordan det vaskes. Hvis du ikke husker det kan du se på vaskeråd nedenfor. Ull trenger du ikke vaske. (Du kan hvis du vil!).

Legg stoffet ut på et stort bord eller på et rent gulv. Bruk målebånd og blyant til å tegne opp mønsteret på vrangen av stoffet. (Hvis stoffet ser og kjennes likt ut på begge sider, blir vrangen automatisk den siden du tegnet på). En lang linjal eller en tommestokk kan være nyttig på de lange, rette bitene. Pass på at alle bitene kommer med. Pass nøye på at bitene ligger riktig i forhold til trådretningen.

Stoffbitene du får til overs må du ta vare på, de kan du bruke til mye nyttig, f.eks. kan du sy små poser av dem.

Om stell av stoff og klær

Ullklær

Vaskes i Milo/Woollite, ALDRI med Biotex.
Du kan vaske i maskin i ullvugge, eller for hånd. Vasker du for hånd bør du gi plaggene en kort sentrifugering på lav omdreining før du henger dem til tørk. Impregnerte plagg, typisk en kappe, bør ikke vaskes, for da forsvinner impregneringen. Luft dem bare godt. Hvis du vil vaske det, må du impregnere på nytt.
Når tøyet er tørt henger du det pent opp eller bretter det pent, og legger det i klesskapet.

 Lin- og bomullsklær

Bomull vaskes stort sett på 60 grader i maskinen, noen ganger 40 hvis det har farge. Lin går på 40 grader. Bruk vanlig vaskemiddel eller Milo. Du kan finne at lin blir veldig krøllete i maskin, og da er nok håndvask bedre, men ikke vri det for hardt opp, heng det pent ut og la det dryppe av seg. Lin bør ikke tørke i solen. 

Ordforklaringer

Nok

Nok er så mye stoff du må kjøpe. Som regel er nok antall meter du trenger rundet opp til nærmeste halve meter. Kjøper du nok, har du nok!

Ull betyr her

 Et stoff med 70-100% ull

Lin betyr her

 Et stoff med fra 50-100% lin

Stoffbredde

Vanligvis selges stoff i bredde på 150 cm. Mønstrene her gjelder for stoff som er av denne bredden. Noen lerreter selges i 120 cm bredde, så pass på.

Syanvisninger

Ta mål

Du trenger følgende mål til plaggene som er vist i dette kompendiet:

Brystmål

Mål der omkretsen er størst.

Rygglengde

Fra skulderen og ned til underkant på beltet.

"Armlengde"

Stå med utstrakte armer og mål fra knoke til knoke.

Lag mønster

Plagg som skal være utenpå kan med fordel være litt ledige - da får du plass til ekstra ullundertøy og annet under. Målangivelsene for plaggene her er romslige. Det er ikke nødvendig å legge til sømmon, men er du i tvil - lag det større.

Omkretsen

Brystmålet er det viktigste målet for kjoler og vamser etc.
Omkretsen på kjole eller vams skal være 15-20 cm større enn brystvidden. Nøyaktig hva du gjør avhenger av fasongen din: Har du brede skuldre i forhold til brystmålet må du ta hensyn til det og legge til god vidde, og har du store bryster i forhold til skuldre trenger du ikke så mye vidde for å få god bevegelighet. Vidden på et av forstykkene eller bakstykket blir da: (Brystvidde + 15-20 cm)/2.
Serk og underskjorte må være smalere, siden de skal være undertøy. 5-10 cm smalere enn hele vidden på kjole eller vams er passe.

 Lengden

Vamsen kan være så lang du vil - til midt på lårene eller ned mot kneet er fint.
Kjolen kan også være så lang du vil - til anklene er pent, og ikke altfor upraktisk.
Serk og underskjorte lages 10-20 cm kortere enn kjole og vams.

Ermer - lengde

Ermene kan være så lange du liker det.
Anslå (Armlengden du målte - bredden på forstykket)/2 til et erme.
Det kan lønne seg å lage ermene litt lange, så kan du heller klippe av litt siden. Blir ermene for korte, setter du på en mansjett.

Ermer - vidde

  1. Skrå ermer (mest brukt på vams og kjole)
    Omkrets øverst: ca 60 cm. Omkrets ved hånden ca 30 cm.
  2. Rette ermer (mest brukt på serk og underskjorte)
    Omkrets ca 40 cm hele veien, ermet er rektangulært. (NB! Det kommer en kile i tillegg.)

Kiler i siden - lengde

Lengden måles langs vertikalen, ikke de skrå sidene. På vams skal kilen starte i underkant av beltet. Lengden ned til toppen av kilen blir lik rygglengden. Legg på 5-10 cm hvis du vil pose opp vamsen.
kjoler skal kilene starte et sted mellom overkant av beltet og bunnen av en eventuell bh.
Pass på at kilen blir passe lang. Kilens lengde blir:
Plaggets lengde - lengden ned til der kilen starter + ca 3 cm.
Det blir de samme målene for serk og underskjorte.

Kiler i siden - vidde

 Vidden nederst på kilene avhenger i grunnen av hvor brede for- og bakstykket skal være og hva du har igjen av stoff når du har tegnet dem opp. De lange kilene i kjole og serk kan godt være 30-40 cm brede. De kortere kilene på vams og trøye kan være 20-30 cm.

Firkantete kiler under armen

Serk og underskjorte skal ha kvadratiske kiler under armen for å få ekstra bevegelighet. Kilen er rundt 18x18 cm stor.

Lure sytips

Ikke sy deg i fingeren med symaskinen, det er så ekkelt når nålen sitter igjen inni fingeren. Hvis du først skal sy deg i fingeren, bør du kle på deg først. (Red.)

Det er lurt å bruke mange knappenåler når du skal sy sammen to stykker. Da unngår du at sømmen forskyver seg så mye. Noen liker å sette knappenålene på tvers, noen liker å sette dem på langs. Du bør uansett ta ut knappenålene fortløpende, slik at du ikke syr på dem med nålen, da kan den nemlig knekke.

Det kan ofte være lurt å øve seg litt. Du kan øve med et utslitt laken eller noe billig stoff du finner i en butikk. Kanskje du kan farge prøveplagget etterpå, hvis det ble fint. Du bør også prøve ut symaskinen med å sy en prøvesøm i stoffet ditt. En stinglengde på ca 2,5-3 er fin til sammensying med rettsøm, men det avhenger av maskinen. (Blir sømmen stygg må du lese bruksanvisningen til symaskinen).

Ordforklaringer

Sømmon

Det ekstra du må legge til for å få sydd sammen plaggene. Når du skal sy sammen flere deler enn to (f.eks. i spissen av en kile eller nederst i et erme) begynner du alltid med å sette nålen et sømmons bredde fra alle kanter inn på stoffet.

Sømmon kan være fra 0,5-3 cm. Stoffer som rakner trenger mer sømmon enn de som ikke gjør det. (Man kan siksakke). 

Kile

En trekantet eller firkantet stoffbit som settes inn der du vil ha ekstra vidde på klærne dine. Kiler brukes for å få mer bevegelighet, slik at du kan røre deg, og for å gi plagget en spesiell fasong. Det er også en stoffbesparende måte å lage klær på

Trådretning

Hvilken retning som er "opp" på stoffet. Noen ganger er stoffet likt opp og ned, som f.eks. ull og lin, noen ganger er det veldig forskjellig, som i fløyel. I praksis er ull ganske likt i alle fire veier. De fleste plagg skjæres parallellt eller normalt på trådretningen. Kilene i siden må alltid skjæres symmetrisk om en akse parallellt med trådretningen.

Hoser skråskjæres alltid for å få "stretch". Struthetter kan skråskjæres.

Fald

Å falde er det samme som å legge opp, nederst på et plagg eller nederst på et erme.

Forskjellige sømmer nevnt i sybeskrivelsene 

Sikksakk

Sikksakking gjøres helt i kanten på stoffet, for at det ikke skal rakne. Du trenger ikke feste.

Rettsøm

Den vanlige sømmen på en symaskin, rett frem. Husk å feste tråden ved å sy litt frem og tilbake i enden av hver søm.

Attersting

 

Håndsøm som brukes til sammensying av to stykker.

Kryssting

Kryssting

Håndsøm som brukes når man skal falde en fald som er "åpen"/enkel dvs at man bare bretter stoffet en gang.

Faldesting



Håndsøm som brukes når man har en "lukket"/dobbel fald, man bretter stoffet to ganger. Faldesting ser omtrent sånn ut: / / / /.

Hvordan lage halsåpning

Halsutringninger

Hvordan sy i et erme

Sy i et erme

Sy i et erme

  1. Sy ermet sammen fra vrangen.
    Ikke fald nederst med en gang, det gjør du når du ser hvor langt ermet skal bli.

  1. Retten på ermet skal være ut.
    Merk av toppen på ermet med en knappenål.

Sy i et erme

Sy i et erme

  1. Plagget skal ha vrangen ut.
    Legg ermet inni plagget slik at knappenålen passer med skuldersømmen.
    Rettsidene ligger nå mot hverandre.
    Ermet skal ligge helt kant-i-kant.

  1. Nål ermet godt fast.
    Start nederst under armen og sy rundt ermet.

Hvordan sy i en kile

sy i kile illustrasjon 1 av 3

Hvordan sy i kile ill. 2

1) Klipp av spissen på kilen så den er litt over to sømmon bred.
Merk et punkt som er 1 sømmon ned og 1 sømmon inn fra hver side. Her skal du begynne å sy.

2) Plagget har vrangen ut. X' markerer hvor sidesømmene slutter.
Hvordan sy i kile ill. 3  
3) Kilen sys fast slik at X' og X'  treffer nøyaktig. Sy ovenfra ved å sette nålen nøyaktig på merket og sy nedover, hver side for seg.  

Mønstre

Kjole

Kjole

Tilskjæring av kjole

Tilskjæring av kjole

Materiale: Ull.
Stofforbruk: Lengden på kjolen + lengden på ermene. 2,5 meter av full bredde er nok.
Tilbehør: Hvis man har halssplitt: En liten nål eller spenne i halsen, om man vil, eller man kan bruke tinnhekter.

Vams

Lise i fin vams
Lise i vams

Vams
Vams

Mønster til vams

Mønster til vams

Materiale: Ull.
Stofforbruk: Lengden på vamsen + lengden på ermene. 1,5 meter av full bredde er nok hvis vamsen skal være under 90 cm lang. Skal du ha en lenger vams, må du kjøpe mer stoff. Nok=2 meter.
Tilbehør: Hvis man har halssplitt: En liten nål eller spenne i halsen, om man vil, eller man kan bruke tinnhekter.

Arbeidsgang:

Kjole og vams sys på nøyaktig samme måte, det er bare lengden på plagget og hvor høyt kilene starter som er forskjellig.

Det er ikke nødvendig å sikksakke ull, det tover seg vanligvis sammen etterhvert. Bruk 1,5-2 cm sømmom.

  1. Tegn opp og klipp ut bitene.
  2. Start med skuldersømmen, bruk rettsøm. La det være igjen en bit på midten som du ikke syr sammen, for der skal halsen komme. Du kan lage den med en gang eller senere.
  3. Gjør så istand ermene. Sy sammen de skrå sidene så du får et rør. Ikke fald dem nederst før du har prøvd plagget.

    Skrå ermer (brukes til kjole og vams)
    Skrått erme
     
  4. Sy i ermene
  5. Sy sidesøm på begge sider, ned til der kilene skal begynne.
  6. Sy i kiler i siden.
    Skal du ha fire kiler må du lage to kiler av de fire skraverte trekantene fra mønsteret. Du må sy dem sammen etter den rette siden (de siden som følger trådretningen). Det blir penest om du bruker disse i siden.
  7. Klipp ut halsen. Du kan lage rund hals eller hals med splitt. "All" utringning skal være på forstykket.
  8. Prøv kjolen eller vamsen. Merk av og klipp til hvor lang den og ermene skal være. Tilpass halsen.
  9. Legg opp (fald) plagget nederst med rettsøm. Du trenger bare brette stoffet en gang (ikke rundt) hvis det er ull som ikke rakner så lett.
    Ermene legges opp med rettsøm eller for hånd med kryssting.
  10. Halsen faldes med rettsøm eller for hånd med kryssting eller attersting. For å få brettet ut når du skal kante halsen, må du lage små hakk rundt. Se tegning.

Variasjoner:

  • Rund hals eller hals med splitt.
  • To eller fire kiler.
  • Rette ermer.
  • Kort vams uten kiler.

Serk

Serk Materiale:

Lin eller bomull i en lys farge. Tynn ull kan også være fint.

Stofforbruk:

Lengden på serken + lengden på ermene. 2 meter av 1,5 meter bredt stoff er vanligvis nok.

Tilbehør:

En liten nål eller spenne i halsen, om man vil.

 

Serk

Underskjorte

Underskjortemønster

Underskjorte med rette ermer og splitthals

Hvit skjorteMateriale: Lin eller bomull i en lys farge.
Stofforbruk: Lengden på trøyen + lengden på ermene. 1,5 meter av 1,5 m bredt stoff er nok.
Du kan spare stoff på å lage en kort trøye uten kiler i sidene ved å skjære den på tvers. Da trenger du bare en meter (etter vasking) (Se tegning).
Tilbehør: En liten nål eller spenne i halsen, om man vil.

 

Underskjorte med rund hals og kiler i siden

Grønn skjorteArbeidsgang:

En serk og en underskjorte sys på samme måte og med samme deler. De som har rette hofter trenger ikke å sette kiler i siden av skjorten, hvis den ikke er veldig lang.

Du må velge om du vil sikksakke alle stoffdelene, eller om du vil kaste over kantene med faldesting etterpå. Du kan også lage indresøm (se på en bunadskjorte). Hvis du vil sikksakke trenger du ikke å sikksakke falden nederst eller nederst på ermene.

Det er fint å lage serk eller underskorte hvor halsen har splitt, for da kan man sette en fin nål der - som i en bunadsskjorte.

 

Tilskjæring av underskjorte

  1. Tegn opp og klipp ut bitene.
  2. Start med skuldersømmen, bruk rettsøm. La det være igjen en bit på midten som du ikke syr sammen, for der skal halsen komme. Du kan lage den med en gang eller senere.
  3. Gjør så istand ermene. Ikke fald dem nederst før du har prøvd plagget.

    Rette ermer med kiler (brukes til serk og underskjorte)Rett erme med kile
    1. Sy fast den kvadratiske kilen på den ene langsiden. Den skal ligge helt ytterst. Sømmen slutter et sømmon før kilen, i den "nederste" enden.
    2. Med vrangen ut, brett ermet langside mot langside, og kilen diagonalt. (Du ser forhåpentligvis hvilken vei den skal).Sy sammen nabosiden av kvadratet med den andre langsiden.
    3. Sømmen avsluttes et sømmon fra kanten, slik at den møter sømmen på den andre siden av kilen.
    4. Sy resten av langsiden. Pass på at alle tre sømmer møtes i samme punkt.
  4. Sy i ermene.
  5. Sy sidesøm på begge sider, ned til der eventuelle kiler skal begynne.
  6. Sy i kilene. Til serk er det vanlig med to kiler, en i hver sidesøm.
  7. Du kan lage rund hals eller hals med splitt. "All" utringning skal være på forstykket.
  8. Prøv serken eller skjorten. Merk av og klipp til hvor lang den og ermene skal være. Tilpass halsen.
  9. Legg opp (fald) plagget nederst med rettsøm. Ermene legges opp med rettsøm eller for hånd med kryssting.
  10. Halsen faldes med rettsøm eller for hånd med kryssting eller attersting. For å få brettet ut når du skal kante halsen, må du lage små hakk rundt. Se tegning.

Variasjoner:

  • La plagget skrå ut fra livet og ned hvis du ikke gidder å sy i kiler.
  • Skrå ermer.
  • Rund hals.

Bukse

Bukse

Materiale: Ull.
Stofforbruk: Ca 1,5 meter (om du skal ha stormønstret stoff eller er stor/lang i bena må du kjøpe mer, kanskje 2 meter).
Tilbehør: En 1,5 m lang snor, f.eks. et bendelbånd.

Arbeidsgang:

Bukse er det plagget hvor det er aller nyttigst å sy et prøveplagg. Det er generelt lurt å lage det stort, og heller sy inn etterpå. Herremodell er generelt rettere i livet (lavere bak og høyere foran) enn damemodell.

Buksen sys av to deler, en for hvert ben. Det er ikke yttersøm i buksen. Et populært tips er å bruke en gammel (dongeri)bukse som mal: Sprett opp buksen i innersømmene og skrittet, og tegn den av rett på stoffet du skal bruke. Pass på at trådretningen er parallell med yttersømmen i buksen du bruker som mal.
Det er veldig viktig å legge til mye vidde øverst, i livet, fordi buksen sys uten gylf, og du vil jo få trukket den over baken. Legg til minst 25 cm rundt det hele (klipp heller av etterpå hvis det blir for stort). Legg til 10 cm ekstra vidde i hvert ben.

Du må lage livet ca 15 cm høyere enn livet på buksen du bruker som mal, fordi her skal det lages en løpegang.

Du kan lage en kortbukse i bomull eller lin og bruke den som live-underbukse.

Sammensying av bukse

Sammensying av bukse

  1. Tegn opp en høyredel og en venstredel på stoffet, dvs speilvendte hvis stoffet har forskjellig rette og vrange. Ta hensyn til trådretningen.
  2. Sy innersømmene i hvert ben. Pass på at bena blir speilvendte. Hvis du får to identiske biter, blir det feil. Foran er den siden av buksen hvor linningen er lavest og minst bøyd.
  3. Sy sammen skrittet foran og bak. Pass på at alle fire sømmene møtes i et punkt. Det er veldig viktig å feste godt her - så unngår du pinlige situasjoner.
  4. Prøv buksen. Knyt et bånd rundt livet så ser du hvor høy linningen skal være. Marker det med noen knappenåler. Du bretter ned det som stikker over knappenålene (mot vrangen), og lager en løpegang. Ikke sy løpegangen helt tett, for du skal tre et bånd gjennom den, så du kan knyte buksen i livet.

Fasongsydd halvsirkelkappe

Halvsirkelkappe

Lukking på skulderen er nok det historisk mest korrekte for halvsirkelkappe til mannsdrakt i vikingtid og middelalder.

Materiale: Ull, fortrinnsvis tykk, gjerne impregnert.
Stofforbruk: 3 meter (Kjøper du 3,5 meter har du nok til en struthette i tillegg!).
Tilbehør: En stor tinnhekte eller en nål til halsen.

Kappen blir litt kortere enn bredden på stoffet ditt. Er du veldig høy og vil ha en lenger kappe, må du sy sammen to lengder stoff slik at det blir bredere (f.eks. 175x350 cm). Stoffbredde på 150 cm går fint til folk på 170-180 cm.

Arbeidsgang:

  1. Tegn en halvmåne på stoffet ditt. Radius blir bredden av stoffet.
  2. Brett kappen til en kvartmåne. Hvis du skal ha åpning midt foran, legger du åpningen på midten. Skal du ha åpning på skulderen, legger du åpningen på siden (er du høyrehendt skal åpningen på høyre side, venstrehendte gjør omvendt).
  3. Fasongsy skulderen. Du syr en buet søm over toppen av kappen, prøver om det passer, og når det gjør det, klipper du vekk det som stikker over.
  4. Lag hull til halsen. Utringningen skal være foran. Kant kappen rundt det hele.
  5. Sy på en stor tinnhekte, eller lukk kappen med en nål. Har du åpningen på skulderen kan du sy på knapper på bakstykket og lage knapphull på forstykket.

Firkantkappe

Materiale: Ull, den tykkeste du får tak i. Gjerne impregnert.
Stoffbruk: Så lang som du vil ha kappen. 120-170 cm av 150 cm bredt stoff, avhengig av hvor høy du er.
Tilbehør: Nål.

En firkantkappe er allerede ferdig når du kommer fra sybutikken, for du kjøper akkurat så mye du skal ha!

Til å feste kappen rundt deg med trenger du en nål. Det kan være en ringnål eller en rett nål, eller i enkelte høve kan du bruke en stor kiltnål.

Struthette

Struthette

Materiale: Ull, ganske tykk. Gjerne impregnert.
Stoffbruk: 1 meter er nok. En struthette kan ofte sys av rester, f.eks. de bitene som blir igjen når du har laget en halvsirkelkappe. Delene trenger ikke være i samme farge.

Struthetten er et plagg man blir utrolig glad i!

Arbeidsgang:

Struthetten skal være så trang foran at du såvidt får den over hodet. "Slaget" kan være ganske stort. Den kan godt sys med kiler foran og bak. Kilene kan gjerne være i en annen farge.
Struten bør ikke være for trang, for da er den umulig å vrenge. Lang strut er fint, men pass på at den ikke sleper i bakken når du trekker hetten tilbake.
Sy gjerne en prøvehette.

Tegn av to speilvendte biter etter mønsterskissen. Du kan rettskjære eller skråskjære. Ansiktsåpningen skal være trang, ellers faller hetten av hodet ditt. Struten kan ha mange skjøter, om du ikke har en lang nok bit.
Sy sammen hetten i toppen, rundt struten og foran og bak.
Prøv og juster.
Fald struthetten nederst og rundt ansiktet.

Variasjoner:

  • Lag hetten uten strut
  • Sett på en pelskant.

Hoser

Korte hoser

Korte hoser

Materiale: Ull.
Farge: Dus, naturfarget.
Stoffbruk: 1-1,5 m.
Tilbehør: knytebånd

 

Mønster til hoser

Hoser

Arbeidsgang:

Hoser er "sydde knickersstrømper". De sys av en høyredel og en venstredel, og de har en såle under. Sålen rettskjæres, men bena skråskjæres for å få strekk-effekt. Prøv å få bena ganske trange så hosene ikke sklir ned, men de må ikke være så stramme at du ikke kan sette deg ned. Gi dem form etter dine ben, slik at hosene går inn i knehasene og poser ut ved knærne. Sålene tilpasses dine føtter, men lag to like såler så slipper du å holde orden på høyre og venstre. Hoser kan være ganske lange, gjerne over knærne, så du ikke får en kald og ekkel glipe der, og man knyter et bånd rundt dem så de ikke sklir ned.

Det kan være lurt å lage en prøve-hose.

  1. Tegn opp sålene. De rettskjæres.
  2. Tegn høyre- og venstredelen på stoffet. (Speilvendte, om stoffet krever det). Husk at det skal gå på skrå av trådretningen.
  3. Sy sammen og kant øverst.
  4. Knyt et bånd rundt rett under kneet.

Variasjoner:

  • Noen foretrekker å vikle lange remser av ull om leggene, omtrent som en støttebandasje. Remsene kan godt være skråskjærte.
  • Du kan lage hoser som går helt til toppen lårene og festes til et belte om livet.

Illustrasjoner

Tegninger/mønstre

Fotografier

av Anne Innes om intet annet er oppgitt

10 bud

  1. Du skal vaske og stryke lin og bomull før du klipper.
  2. Du skal ikke klippe papir med sysaksen.
  3. Du skal tegne opp alle bitene før du klipper.
  4. Du skal ikke vaske ull i BioTex, men i Milo eller Woolite.
  5. Du skal bruke mange knappenåler.
  6. Du skal kjøpe nok stoff.
  7. Du skal passe på trådretningen og klippe rett.
  8. Du skal kante.
  9. Du skal vaske eller lufte tøyet etter bruk.
  10. Du skal ikke begjære din nestes struthette.

Om kompendiet

Den gjeldende utgaven er alltid .html-utgaven fra URLs hjemmeside. Papirkopier kan være en gammel utgave og revisjon.

Du må derfor ikke legge kopier på din egen web-side, men peke hit.

Du har lov til å skrive ut og kopiere kompendiet i sin helhet med tilhørende tegninger til eget bruk. Du har ikke lov til å videreselge kompendiet. Hvis du gir kompendiet eller deler av det videre i elektronisk form eller på papir må det klart fremgå hvem som har laget det.

URL tar alltid mot råd om hvordan vi kan forbedre vårt kompendium.


 2. utgave november 2000. 1. revisjon. Sist endret av Lise: 24. august 2009.
Kompendiet er utarbeidet av Überurl: folk.uio.no/annei/annei.html.

Av ANNE INNES
Publisert 12. des. 2011 14:34 - Sist endret 10. jan. 2016 07:53