print logo

Rapport fra et sabbatsår

Som fast ansatt ved universitetet fritas man innimellom, omkring hvert sjuende år, fra undervisning og veiledning. Meningen er at vi skal konsentrere oss om forskning, for å komme tilbake som glødende forelesere og veiledere. Jeg hadde et slikt år, ’sabbatsår’, i fjor, og skal berette litt om et par forskningsprosjekter. Det ene handler om økonomisk/sosial ulikhet, det andre om etnisk segregasjon. For produktivitetens del hadde det sikkert vært en fordel å konsentrere seg om ett prosjekt, men det kan også bli kjedelig. Fra gammelt av er jeg vant til å ha flere baller i luften samtidig.

Meningen var å tilbringe hele året i Sverige, som gjesteprofessor ved Institutet för bostads- och urbanforskning (tilhører Universitetet i Uppsala). Men så fikk min svenske samboer jobb i Oslo, og oppholdet ble avbrutt. Fra april til juni var det mange ting som skulle ordnes, og det gikk litt utover forskningen. Det vil si: Det stoppet opp i prosjektene jeg holdt på med, men jeg fikk ideer til nye prosjekter. Ett av dem handler om miljøpolitikk i Norge og Sverige; rike Norge ligger ordentlig på etterskudd. Et annet handler om boligmarkedet og organiseringen av boligsalg. Vi skulle selge to boliger, og opplevde følgende: Den svenske megleren tok 1,7 prosent, og leverte topp service. Den norske megleren tok 4 prosent, og leverte dårlig service. Boligene var ikke helt sammenlignbare, men forskjellene i pris/arbeidsinnsats er likevel ubegripelig store. Det har vært skrevet mye om late nordmenn og flittige svensker; om nordmenn som hviler på oljen og svensker som sliter for føden. Jeg tror bildet er mer nyansert, men det er ingen tvil om at noen miljøer i Norge har vent seg til å kreve høy betaling for dårlige produkter. Uansett kunne det være interessant å sammenligne ulike trekk ved boligmarkedet i Norge og Sverige. Slike undersøkelser har vært gjort før, men ingen har sett på omsetningsleddet.

Sosial/økonomisk ulikhet i Oslo

Dette er et tema som jeg har holdt på med i mange år. Tanken er å studere Oslos overgang fra industriby til serviceby, med fokus på næringsliv, sosial fordeling og bosetting. Jeg prøver å få mange delprosjekter til å henge sammen, og tar et lite steg om gangen. På et eller annet tidspunkt, kanskje om fire-fem år, håper jeg å kunne binde alt sammen.

De arbeidene som ble fullført i fjor tar opp ulikhet i arbeidsmarkedet, oppvekst i fattige nabolag og risiko i arbeids- og boligmarkedet. Egentlig er det riktigere å si at arbeidene ble reviderti fjor. Det kan ta årevis fra et arbeid foreligger i første utgave til det publiseres. Det gjelder særlig når man skriver artikler – mange tidsskrifter har så lange køer at undersøkelsene kan ha mistet relevans når de kommer på trykk.

Den første artikkelen er dog under publisering i tidsskriftet Regional Studies. Det er en analyse av økende inntektsulikhet i Osloregionen, med fokus på kunnskapsintensive næringer. Analysen viser at intern ulikhet i disse næringene forklarer det meste av endringen i total ulikhet. Videre er det et stort sammenfall mellom institusjonelle trekk ved næringene (organisering av partene) og økt ulikhet. En ren markedsforklaring med vekt på tilbud og etterspørsel, eller produktivitet og kreativitet, er derfor utilstrekkelig.

Den andre artikkelen har jeg skrevet sammen med Ingar Brattbakk. Den viser at oppvekst i fattige nabolag påvirker barn og unges livssjanser. Undersøkelsen dekker to årskull som var unge på 1990-tallet. Mer enn et tiår senere, i 2005/2006, hadde unge fra fattige nabolag et lavere utdanningsnivå enn andre, gitt samme fordeling på sosial bakgrunn, etnisk bakgrunn og familiebakgrunn som i den foregående undersøkelsen. Artikkelen er innsendt til Urban Studies, og er en del av Ingars doktoravhandling.

Den tredje artikkelen belyser risiko blant lavbetalte servicearbeidere (catering, renhold, vakthold og personlige tjenester). Analysen viser en klar effekt av strukturell risiko i arbeidsmarkedet på opplevd risiko/utrygghet i boligmarkedet. Utryggheten er størst blant leietakere, til tross for at husleieloven er oppgradert. Fremveksten av et ’ustandardisert arbeidsliv’ har derved klare implikasjoner for boligpolitikken. Artikkelen er trykket i Norsk Geografisk Tidsskriftnr. 1 2011.

I sum tegner det seg visse linjer og mønstre i dette prosjektet. Som nevnt er jeg langt fra ferdig, men følgende kan antydes: De fleste grupper, næringer og områder opplever stabilitet eller forbedring i livsvilkårene. Men noengrupper, noennæringer og noenområder rammes av utviklingen mot et mer individualistisk bysamfunn.

Etnisk segregasjon

Sammen med kolleger i Norge, Sverige, Danmark og Finland har jeg fått innvilget et stort prosjekt med tittelen ”Nordic welfare states and the dynamics and effects of ethnic residential segregation” (NODES) (finansiert av NORFACE, som utgjøres av 12 europeiske forskningsråd). Vi skal først gjøre analyser for hvert enkelt land og deretter sammenligne mønstre og prosesser på tvers av landene. De nordiske landene har en felles politisk-ideologisk arv, men også en rekke ulikheter i bolig- og bosettingspolitikken. Hovedsporet er å etterprøve om velferdspolitikken (’den nordiske modellen’) har påvirket segregasjonsutviklingen (både segregasjon og desegregasjon). Av flere grunner er dette en formidabel oppgave. For det første har landene en ulik migrasjonshistorie. Det er ikke den samme fordelingen av grupper i de fire landene, og gruppene kom på ulike tidspunkter. For det andre er bosetting og boforhold et vanskelig politikkfelt. En norsk statsviter, Ulf Torgersen, har i en berømt artikkel betegnet boligpolitikken som velferdsstatens ”wobbly pillar”. Han påpeker at boligen både er et fundamentalt basisgode og en markedsvare. Denne kompleksiteten kan lett underminere legitimiteten til boligpolitiske virkemidler, særlig i eiersektoren. Slike problemer er enda større i forhold til bosetting av innvandrere. Det er et mål å unngå sterk segregasjon, men hvordan kan man oppnå dette? I et markedsbasert boligsystem finnes det kun svake og indirekte virkemidler. Som en forlengelse av ordspillet, kan man si at geografisk integrasjon (’spredning av innvandrere’) er integrasjonspolitikkens ”wobbly pillar”.

Dette temaet skal vi altså undersøke. I 2010 skrev vi en deskriptiv rapport om trekk ved velferdsstaten, migrasjon og bosetting (utgitt på universitetet i Helsingfors, samt på nettet: http://hdl.handle.net/10138/25849). Siden vi er litt forsinket, har vi nå startet både på fase 2 og 3 i prosjektet. I fase 2 skal vi undersøke boligkarrierer i de fire landene. Vi ser på bevegelsesmønstre i forhold til ulike typer av områder og ulike posisjoner i boligmarkedet. Det sentrale spørsmål er: Hvem flytter hvor og når? Siden vi betrakter etnisk segregasjon som et relasjoneltfenomen, studerer vi flytting både i innvandrer- og majoritetsbefolkningen. I fase 3 skal vi gjøre en spørreundersøkelse om holdninger, flyttemotiver og persepsjon av områder. De samme temaene følges opp og utdypes i en kvalitativ undersøkelse, som utgjør fase 4 (her er Susanne Søholt ved NIBR ansvarlig). Til slutt sammenfatter vi alle funn i fase 5, der vi også vender tilbake til politikkaspektet (det vil si sammenhengen mellom velferdspolitikk, migrasjonspolitikk og boligpolitikk på den ene siden og etnisk segregasjon/desegregasjon på den andre siden).

Vi håper å få til interessante og viktige analyser i prosjektet. De nordiske land har registerdata som gir muligheter til å følge personer over tid. Vi kan derved få et detaljert bilde av dynamikken på husholdningsnivå; hvordan segregasjon skapes/reduseres gjennom flytting. Når vi kobler dette til holdningsdata, har vi et godt utgangspunkt for å forstå/forklare segregasjon ’nedenfra’. Utfordringen er å sannsynliggjøre sammenhenger mellom politikk, atferd og bosettingsmønstre.

Til slutt: Det er muligheter for masterstudenter å knytte seg til prosjektet. Vi skal holde på frem til 2013.

Emneord: ulikhet, segregasjon, bolig, sabbatsår Av Terje Wessel
Publisert 27. apr. 2011 09:38 - Sist endret 27. okt. 2017 13:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere