Påvirket lederne på klimatoppmøtet i Cancun

”Å, nei ikke enda en artikkel om klimaforhandlingene”, tenker du kanskje. Enda mer spalteplass viet til noen som skal si at forhandlingene førte til at man skal forhandle mer en annen gang. Denne saken er ikke et hederlig unntak, men likevel en gladmelding om hva samfunnsgeografer fra UiO har utrettet på COP16.

<p> SGO- kidsa p&aring; COP16: (F.v.) Markus Nilsen, Kari-Anne Isaksen, Dina Hestad og Jarand Ullestad har alle studert samfunnsgeografi og var en del av den norske ungdomsdelegasjonen p&aring; klimatoppm&oslash;tet i Cancun, desember 2010. De utmerket seg ved blant annet &aring; f&aring; gjennom en tilleggtekst i klimakonvensjonen om ungdomsdeltakelse og utdanning rundt klimasp&oslash;rsm&aring;l.</p>

Seier i Cancun?

Klimatoppmøtet i Cancun, avholdt desember i fjor, ble ingen «kalkun» som fryktet og forventet, selv om utfallet heller ikke ble en bindene avtale. Mye er enda usikkert og vagt, men COP16 var likevel et lite, og viktig, skritt på veien mot en internasjonal klimaavtale. De viktigste vedtektene i den såkalte Cancun-avtalen er kanskje at det ble etablert et grønt fond, som blant annet skal kanalisere 100 milliarder dollar årlig til klimatilpasning i utviklingsland innen 2020, og et regelverk for tiltak mot avskoging i sør. Hvordan implementeringen skal skje, og finansieres, er imidlertid utsatt til neste klimatoppmøte i Durban, 28. november-9. desember 2011.

Naturvernforbundet påpeker i sin oppsummering fra møtet at det er viktig at de nevnte avskogningstiltakene holdes utenfor det vanlige kvotemarkedet for CO2-utslipp. Dette fordi regelverket ikke vil bidra til den ønskede utslippsreduksjonen hvis land kan skaffe seg flere kvoter gjennom beskyttelse av skog. Samtidig kan dette, per i dag, ikke hindre at avskoging kun forflyttes til andre områder i et og samme land. Kyotoavtalens fremtid, konkretisering av utslippsmål og finansiering er utsatt til årets møte. Dette er essensielle aspekter ved en eventuell internasjonal klimaavtale, så, med fare for å gjenta det som ble sagt etter COP15 i København, det viktigste slaget for klimaets fremtid sto ikke i Mexico, men kommer til å stå i Durban.

Det betyr ikke at forhandlingene i Cancun var bortkastet tid, og mange aktører har jobbet på spreng for at utgangspunktet for årets møte i Sør-Afrika skal bli best mulig (selv om mange også jobbet imot, uten å nevne navn). Blant disse finner vi fire ungdommer fra samfunnsgeografi ved UiO: Dina Hestad og Kari-Anne Isaksen fra Spire; Markus Nilsen (tidligere SGO-student og nå leder i Changemaker) for NLU; og Jarand Ullestad for Changemaker. Det er påfallende at i den norske delegasjonen, på totalt elleve ungdommer, har hele fire bakgrunn fra samfunnsgeografi, et relativt lite studie med få plasser. Man skulle muligens tro at også andre samfunnsvitere var like interessert i å følge med på og påvirke internasjonale forhandlinger. For oss samfunnsgeografer er klimautfordringer i aller høyeste grad et aktuelt og sentralt studiefelt i forhold til hvordan globaliseringsprosesser påvirker steder på ulike måter, og i forhold til viktigheten av å se på verden fra et helhetlig perspektiv uten å glemme betydningen av skala.

Artikkel 6

Gjennom mediedekningen av fjorårets toppmøte og den norske delegasjonen fikk vi spesielt høre om Kari-Anne Isaksen. Hun fullførte bachelorgraden i samfunnsgeografi i fjor høst, og har engasjert seg i klimaspørsmål gjennom Spire. I forkant av COP16 ledet hun en internasjonal lobbygruppe i YOUNGO- nettverket1, som jobbet hardt for å bedre tilrettelegging for ungdomsdeltakelse i klimaforhandlingene. Lobbygruppa koordinerte møter med blant annet forhandlingsdelegasjoner fra EU, USA, Nederland og Filippinene. Og arbeidet førte frem. Det ble vedtatt å ta inn en tilleggstekst til artikkel 6 i klimakonvensjonen (UNFCCC), som omhandler utdanning og deltakelse. Tillegget går ut på å bedre ungdomsdeltakelsen og jobbe for økt utdanning om klimaspørsmål for unge. Det skal også tilrettelegges for at lærere, journalister og andre med nøkkelposisjoner for kommunikasjon om klimaendringer får nødvendig opplæring. I tillegg skal sivilt samfunn, ungdom, kvinner, urbefolkning og andre relevante aktører få delta i mellomstatlige møter, inkludert COP-møtene. Tilleggsteksten oppfordrer også landene til å øke finansieringen for å lykkes med å nå målene i artikkel 6. 2

Vedtaket viser at press fra sivilsamfunnet nytter, men på den annen side skulle det også bare mangle at de berørte blir hørt, eller som Kari-Anne selv sier – ”No decisions about us without us”. Hun tror også at grunnen til at de fikk gjennomslag for saken skyldtes at de var ansett som relevante aktører med kompetanse på deltakelse og utdanning for ungdom, ettersom NGO-er er sentrale for kunnskapsspredning på sine felt i ethvert demokrati.

Både Dina og Kari-Anne sier at deres engasjement for klimasaken startet med Karen O'Brien, professor i Samfunnsgeografi. Etter de tok emnet «Miljø og samfunn» (nå «Environment and society»), hvor Karen foreleser, har de viet timevis til organisasjonsarbeid ukentlig med mål om å påvirke det internasjonale klimasamarbeidet fra grasrota til overnasjonalt nivå.

I tiden fremover vil Karianne jobbe for implementeringen av vedtaket faktisk skjer på hjemmebane, og overbevise miljødepartementet om at ungdommene har kunnskap og innovative forslag å komme med.

Emneord: Cancún, klimaforandlinger, COP, Mexico Av Maria Kristina Stokke
Publisert 27. apr. 2011 09:38 - Sist endret 27. okt. 2017 13:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere