print logo

Realistforeningens historie

Våren 1859 ble det nedsatt en komite bestående av Cato Maximilian Guldberg, Anton Sophus Bachke og Gustav Blix, som skulle undersøke mulighetene for dannelsen av en realistforening ved Det Kgl. Frederiks Universitet, som Universitetet i Oslo dengang het. Realisternes og Mineralogernes Forening ble stiftet i april 1859 og vi siterer fra dens statutter :

"Foreningen, der fører Navn af Realisternes og Mineralogernes Forening, bestaar af Universitetets Berg- og Realstuderende. Andre, hvad enten de ere indenbys eller udenbys, kan ogsaa optages, naar de lægge sig efter specielle Grene af Naturvidenskaperne, og maa i saa Fald henvende sig til Bestyrelsen, hvorefter de ved to Trediedel Stemmeflerhed indvoteres.

Foreningens Formaal er et dobbelt: et videnskapeligt og et selskabeligt.

Det videnskapelige Formaal fremmes ved Foredrag og Diskussioner over Gjenstande, der falde ind under Foreningens Omraade.

For det selskabelige Formaal anskaffer Foreningen Schak og Dominobrikker samt Spillekort.

Studentene sørget selv for foredragene på møtene. Men foreningens liv og levnet var oftest avhengig av noen få ildsjeler, og når disse ble uteksaminert dabbet foreningslivet av, i perioder lå det helt nede. Festaktiviteten i RF-sammenheng var heller liten til langt ut i dette århundret.

I 1886 bestemte man at foreningens navn skulle være REALISTFORENINGEN, og samtidig vedtok man lover som var noenlunde lik dem vi har idag. Det ensidig fagbetonte i foredragene ble skjøvet noe mer i bakgrunnen, og i 1902 ble det gitt honnør for foredraget ``Hvordan man kan lave billigt brændevin.

Norges første kvinnelige student Cecilie Thoresen var selvsagt også aktivt medlem.Hennes medstudent Frk Marie Geelmuyden gikk i spissen ved å bli foreningens første kvinnelige formann i 1892, og er siden blitt fulgt av 18 andre.

I en periode fikk foreningen et litt mer offentlig tilsnitt. Ved siden av å være et felles samlemerke for realistene utad og innad, skulle den representere studentene i lønnsspørsmål og annet. I de første årene tok også foreningen seg ofte av saker som vi i våre dager helst forbinder med studentutvalgene, og den har gjennom tidene nedlagt et stort arbeid for f.eks. ny og bedre studieordning.

Realstudentene flyttet til Blindern i 1935, og fire år senere ble det under pølsefesten for første gang danset i vestibylen i Fysikkbygningen under Per Kroghs mektige freskemalerier. I 1940 ble Blindernkjellern (fysikkantinen) utsmykket av Guy Krogh og Mikkel Lorentzen, og her støttet RF opp med halvparten av midlene. På initiativ fra RF ble det laget et maleri av professor Kristine Bonnevie som ble avduket i Blindernkjellern våren 1949. Det var nemlig prof. Bonnevie sammen med RF som skapte dette stedet. Arkitektene hadde øyensynlig glemt studentenes ikke-faglige liv da de tegnet Fysikkbygget. Et sted hvor de kunne spise, hygge og hvile seg manglet i planen.

Johan Galtung , som siden har skiftet jaktmarker, var svært aktiv i foreningslivet. Som formann i vårsemesteret 1951 ledet han foreningen med høyaktuelle møter (Karl Evang: ``Den internasjonale situasjon (om Koreakrigen og Kinas FN-medlemskap), Gunnar Randers: ``Små land og fri forening, Jon Johnsen og Kristian Horn: ``Ungdom, etikk og seremoniell). Møtene fikk stor presseomtale over hele landet og førte til vidtrekkende debatter. Galtungs styre avsluttet semesteret med å arrangere busstur i Europa. Historien om hvordan den senere fredsprofessor i Paris erobret den fane som siden dengang har blitt båret som RFs fane, har lenge gått på folkemunne. Og vi lar den forbli der.... (RF kan som kjent stå som forkortelse for så mangt, f.eks. Republique Francaise og Rød Front).

Husbjørnen kom ut med sitt første nummer 24. jan. 1951, og Galtung var redaktør det påfølgende semester. Blant senere redaktører finner vi Professor Bjørn Kirkerud.

Filmforestillinger ble introdusert i RF-sammenheng høsten 1948 da prof. O. Holtedal avduket kinolerretet i Store Fysiske aud. Realistforeningen fikk dermed en av Oslos aller første kinoløyver. Nå kjenner vi slike forestillinger fra RFs generalforsamlinger (Donaldfilmer), hvor den rituelle papirflykasting er av nyere dato.

Møtevirksomheten, som allerede i 20- og 30-årene var blitt bredt anlagt, tok seg godt opp etter krigen. Fra disse årene kan nevnes foredragsholdere som Arnulf Øverland, Håkon Stenstadvold, Agnar Mykle, Arne Næss m.fl. I 60-årene og begynnelsen av 70-årene var det romfartsprogrammer som fikk stor oppslutning, men også emner inne natur- og miljøfag fylte Sophus Lies Auditorium. De (tverr-)faglige møtene hadde en oppgang fram til begynnelsen av 70-årene, men siden har det gått nedover med denne aktiviteten.

I januar 1984 ble RF-kjelleren i Vilhelm Bjerknes Hus innviet. Den er et av RFs største privilegier, et eget festlokale vi kan disponere som vi vil. Gode gamle Blindernkjelleren har foreningen siden stort sett bare benyttet til Allsangaften og Psildefrokost (17.mai), to av foreningens mest populære og tradisjonsrike arrangementer.

I 1984 fylte Realistforeningen 125 år, og om høsten markerte foreningen dette i samarbeide med fakultetet med gigantarrangementet ``Realfag mot år 2000. Den drøye uken det pågikk var det populærvitenskapelige foredrag over hele fakultetet både om formiddagen og om kvelden, og skoleklasser kom fra store deler av Østlandet for å høre og se hva vi hadde å by på.

Gjennom de årene Realistforeningen har eksistert, har forholdet mellom den faglige og den selskapelige aktiviteten variert svært. Bortsett fra ovennevnte skippertak Realfag mot år 2000, har så avgjort det selskapelige dominert i 80-årene. Av de mest populære faste arrangementene kan vi nevne Høstpølsefest (når pølsene er modne), Cowboyaften (filmvisning og tett kruttrøyk), Allsangaften (intenst og fuktig), Bilrebus (politiet gremmer seg) og Psildefrokost (17.mai: juleøl,akevitt,mat,barnetog). I det siste har de også trappet opp aktiviteten som konsert- arrangører.

De siste semesterene har RF satt nye medlemsrekorder og vært en av Oslos desidert største studentforening. Med den aktivitet, oppslutning og tradisjon RF kan vise til, har fakultetet et meget godt studentmiljø.

Sherlock og den store fanejakta

Publisert 31. mai 2010 09:19 - Sist endret 14. aug. 2016 17:48