print logo

Statsbudsjettet 2017 - Utdanning og forskning

Regjeringen trapper opp mål- og resultatstyringen i forsknings- og utdanningssektoren. Dette skjer til tross for kritikk om byråkratisering og av at aktivitetet vris fra fag til finansiering.

Foto: Stortinget

Det såkalte byråkratiseringskuttet videreføres for tredje året på rad. Isolert sett er ikke et kutt på 0,5% i et år dramatisk. Men på tre år har universiteter og høyskoler fått flere hundre millioner mindre i sine basisbevilginger. Og kuttene gjøres samtidig som det gjennomføres store reformer og kravene til produktivitet øker.

Det innføres to nye resultatindikatorer. BOA; Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet skal premiere samspill mellom arbeids-, samfunns- og næringsliv. Med dette flyttes 300 millioner fra basis til resultatdelen av budsjettet.

Den andre nye indikatoren – for uteksaminerte kandidater – vil gi mindre uttelling for studiepoeng. Altså er det et signal om at det vil bli vanskeligere for de som vil studere på deltid eller kun vil avlegge eksamen i enkelte emner.

Indikatoren for EU-prosjekter økes kraftig – noe på bekostning av NFR uttellingen. Publiseringsindikatoren vil telle mer og bli mer kompleks.

I tillegg til den uryddige fremgangsmåten med å endre på selve finansieringsmodellen i statsbudsjettet, må vridningene sees i sammenheng med arbeidet med å innføre avtaler mellom virksomhetene og Kunnskapsdepartementet. Avtalene kunne vært et verktøy for bedre dialog og styring uten måleindikatorer. I stedet er det fare for at avtalen også vil bestå av nye måleindikatorer, og en potensiell overføring av ytterligere 5% fra basis til resultatdelen. Dette skjer til tross for advarsler fra flere hold. Marianne Andreassen, målstyringens "mor" fra sin direktørtid i Senter for statlig økonomistyring har advart mot å innføre flere måleindikatorer uten å fjerne gamle. Når selv de som elsker mål og resultatstyring roper varsko, bør politikerne lytte.

Årets budsjett er ikke bare et spørsmål om opp og nedprioritering av ulike mål. Regjeringen trapper opp målstyringen og konkurransen. Sektoren blir mindre og mindre fri og styres mer og mer detaljert. Ulikhetene mellom forskningsinstitutter, høyskoler og universiteter viskes ut, og den økte konkurransen fører til at institusjonenes egenart og særskilte samfunnsmandat blir vanskelig å ivareta.

NTL mener basis skal øke, på bekostning av resultatdelen. Ansatte i vår sektor har, i likhet med resten av offentlig forvaltning, kritisert målstyringssystemet for å vri aktiviteten bort fra det som er faglig viktig til det som skaffer penger. Vi har også vist til at systemet er byråkratiserende og genererer omfattende rapporteringsrutiner samtidig som det setter hver enkelt forsker ansvarlig for å oppnå virksomhetens mål.

Kunnskapsdepartementet har tydelig sagt at de ved å gjøre publiseringsindikatoren mer kompleks, ønsker å se at insentivene ikke blir videreført ned til den enkelte ansatte. Det er ikke enkeltpersoner som skal belønnes for resultater fellesskapet har jobbet frem. NTL UiO er glade for denne tydelige bestillingen. Men dette må følges opp på virksomhetsnivå, for NTL kan ikke se at endringen i seg selv fører til mindre individualisering, det blir bare litt mer byråkratisk.

11 måneders studiestøtte har vært et krav fra NTL fordi vi mener studiefinansieringen skal styrkes. Det er ikke akseptabelt at studentene selv skal finansiere denne endringen, gjennom dårligere reisestøtte og økt rente på studielånet. Regjeringens forslag tolkes også som et angrep på Statens Lånekasse for utdanning og den sentrale funksjonen denne har hatt for å nå målet om lik rett til utdanning.

 

Forbundsleder John Leirvaag om statsbudsjettet: Regjeringa tar fra kommende generasjoner

Publisert 21. okt. 2016 15:13