print logo

STATSOPPGJØRET I MÅL

Det er enighet i årets mellomoppgjør i staten. Oppgjøret har som frontfaget en ramme på 2,7 prosent. - Vi er fornøyd med at vi denne gangen fikk brukt alle pengene på generelle tillegg. Dette bidrar til å sikre statsansattes reallønn. Måten tillegget er fordelt på, gjør at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn forsette å minke, sier 1. nestleder i NTL Kjersti Barsok.

Sjekk: den nye lønnstabellen etter mellomoppgjøret

LO Stat er den største hovedsammenslutningen. LO Stat, Unio, YS Stat og Akademikerne representerer til sammen rundt 130.000 statstilsatte.

Oppgjøret i staten har en økonomisk ramme på 2,7 prosent. Men på grunn av et høyt lønnsoverheng fra i fjor (2,1 prosent) og beregnet lønnsglidning (se forklaring under) var det meste av den økonomiske ramma «brukt opp» allerede før forhandlingene startet.

Derfor måtte det prioriteres hardt ved fordelingen.
-For oss er sentrale tillegg og lav- og likelønn viktig, og vi har lagt vekt på dette i forhandlingene. Vi kom langt på vei, men ikke helt i mål slik vi ville, men slik er det alltid med forhandlinger der det er fem parter involvert, sier Rønoldtangen.

Dette ble tilleggene:
Fra lønnstrinn 19-39             700 kr
Fra lønnstrinn 40 og opp     0,19 %

Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger, men den enkelte virksomhet kan gjennomføre slike forhandlinger om det finnes egne midler for det.

Lønnsoverheng er den delen av en lønnsøkning som (regnet i årslønn) slår ut for fullt først året etter at den er avtalt.

 


Utdypende eksempel om hva lønnsoverheng er:

En årslønn blir økt med 12 000 kroner fra 1. mai. Siden økningen får effekt bare for årets siste åtte måneder, blir lønnen for hele året 8000 kroner høyere enn året før. Året etter vil økningen gjelde hele året, og dette årets lønn blir 4000 kroner høyere enn året før, selv om det ikke er gitt noen ytterligere lønnsøkning. Denne forskjellen kalles lønnsoverheng, og regnes inn i årets ramme.

Eksempel på hva lønnsglidning er:

Lønnsglidning er forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden Eks: i staten kan etatene/virksomhetene overføre penger fra driftsbudsjettet til lønnsmidler. I tillegg kan partene lokalt føre forhandlinger på særlig grunnlag. Også dette beregnes og «trekkes fra» den totale ramma.

Publisert 13. mai 2015 11:05