print logo

Et snevert syn på universitets- og høgskolesektoren

Produktivitetskommisjonen har en snever definisjon av samfunnsoppdraget, og forslagene sikter mot å øke utbytte i snever og økonomisk forstand, i stedet for å se på samfunnsnytten – som selvfølgelig er vanskelig å måle, sier Ellen Dalen hovedtillitsvalgt ved NTL Universitetet i Oslo.

Som et eksempel trekker Dalen fram at Kommisjonen fremhever benchmarkingstall som viser at sektoren har et innsparingspotensiale på hele 6000 av sektorens 32 000 ansatte. Man kan kutte 19%, altså en femtedel av sektorens årsverk. Dette viser med all tydelighet at kommisjonens arbeide vil legge grunnlag for store kutt i offentlig forbruk, mer enn å få bedre kvalitet ut fra kronene som brukes, mener hun.

Kommisjonen foreslår f. eks. at det skal bli vanskeligere å komme inn på studier og regner med at det vil føre til at flere gjennomfører studiene. Men hvis færre skal komme inn, hva betyr det for samfunnet? Hva skal de som ønsker å studere ellers gjøre? spør Dalen. Hun mener det er snevert å konkluderer med at kunnskapen ikke gir nytte i samfunnet bare fordi det ikke er gjennomført en grad.

Produktivitetskommisjonen har foreslått en rekke tiltak innenfor universitets- og forskningssektoren og det er særlig ideene om å legge ned middelmådige forskningsmiljøer som provoserer. Det kan tolkes som at de mener at man kan legge ned de forskningsmiljøene som ikke hevder seg internasjonalt, sier hun.

Vi andre ser at det offentlige har brukt mye penger på breddeforskningen, og at kunnskap utvikles i fellesskap. Av dette fellesskapet vokser noen fremragende forskere frem. Hvem det blir, er vanskelig å spå. På samme måte som det er vanskelig å spå hvilken forskning som vil være nyskapende og revolusjonerende, sa Ellen Dalen fra innlegget fra talerstolen.

Hun utdyper noen av disse poengene i intervjuet som du kan se her.

Emneord: universitetspolitikk, utdanning, skolepenger, master, forskningsfinansiering, forsk
Publisert 13. mars 2015 14:38 - Sist endret 13. mars 2015 14:57