print logo

Kunnskapssamfunnet må være for alle

Arbeiderbevegelsen har kjempet frem en massiv utbygging av høyere utdanning, for å sikre lik rett til utdanning og uavhengig forskning. Dette samfunnsansvaret står i kontrast til de politiske signaler som kommer fra dagens regjering. Regjeringen har varslet store endringer i offentlig sektor, med omfattende privatisering, konkurranseutsetting og flere midlertidig ansatte. En slik omlegging vil også få negative konsekvenser for høyere utdanning og forskning.

Kronikk i Klassekampen 3. september 2014.

Den norske produktivitetskommisjonen skal trekke på erfaringene fra andre steder, særlig Danmark. I tillegg sitter den danske lederen i den norske kommisjonen.
Den danske kommisjonen la frem sin sluttrapport i slutten av mars. Den påstod at en vesentlig årsak til Danmarks produktivitetsproblem var utdanningssektoren. De mener at for få tar en utdannelse som gir høy lønn.

Kommisjonen sa at hvis Danmark skal løse sitt produktivitetsproblem, må det iverksettes gjennomgripende reformer i store deler av utdanningssystemet. Den danske regjeringen har fulgt opp ved å varsle dimensjonering eller regulering av antall studieplasser for å bidra til at studenter i større grad velger og tas opp på utdanninger som gir jobb, og hvor de kan anvende sine kvalifikasjoner og skape høy verdi for seg selv og samfunnet.

Lederen for den norske produktivitetskommisjonen, Jørn Rattsø, har varslet at han vil «fingranske» høyere utdanning i Norge. Han viser til danskenes analyser av høyere utdanning, og deres påstånder om at man ikke produserer den kompetansen som landet trenger for å bedre produktivitetsutviklingen.

Det er sterke tegn på at den norske kommisjonen blir en blåkopi av den danske. 

«Jeg føler meg inspirert av den danske produktivitetskommisjonen, men vi har dårlig tid», sa Siv Jensen i sin tale under revidert nasjonalbudsjett i mai. Hun vil øke reformtrykket i offentlig sektor og viste konkret til at flere forslag fra den danske kommisjonen kan være aktuelle. Det gjelder blant annet tiltak for å gi de utdanningssøkende vesentlig sterkere insentiver til å velge utdanning som gir gode inntjeningsmuligheter, samt å pålegge lærestedene å levere utdanning med høy studieintensitet og etterfølgende høy lønn.

Norsk Tjenestemannslag frykter at regjeringen slavisk følger i de danske fotspor. Kutt i høyere utdanning og kompetanse vil ikke vil bidra til økt produktivitet. Investeringi utstyr, kompetanse og mennesker vil være et mye bedre bidrag.

Regjeringen har varslet en gjennomgang av både struktur i og finansiering av høyere utdanning og forskning. Foreløpige signaler fra kunnskapsministeren tyder på at enkelte institusjoner kommer til å bli nedlagt, og at man vurderer å innføre insentiver til å utvide og utvikle studietilbud med relevans kun for det private næringslivet.

Jeg er bekymret for hva vi står overfor i tiden som kommer. Vi kan få en situasjon der mange ikke får mulighet til å bli en del av kunnskapssamfunnet.

Mye tyder også på at forskningen i langt større grad kommer til å bli styrt av kommersielle krefter, med et svært kortsiktig gevinstperspektiv.

NTL vil derfor fortsette å kjempe for lik rett til utdanning og en forskningspolitikk som ivaretar langsiktige fellesskapsinteresser.

John Leirvaag,
leder i Norsk Tjenestemannslag

Av John Leirvaag
Publisert 5. sep. 2014 10:55 - Sist endret 5. sep. 2014 10:57