print logo

Hvorfor NTL?

Nå finnes det alternativer for folk i vitenskapelige stillinger ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter – som Forskerforbundet og Akademikerne.  Så – hva er spesielt ved Tjenestemannslaget?

Historikeren Arne Kokkvoll skreiv en gang at det ordnete møtet er et av de viktige bidragene fra arbeiderbevegelsen til norsk kultur. Å diskutere saker i lag, presentere ulike syn, gi alle rimelig taletid og å stemme over forslag, og følge flertallsvedtaket, innebærer en sivilisering av samkvem mellom menneskene. I ei uke nå i november har jeg vært deltaker på et slikt møte, som delegat fra Universitetet i Oslo på landsmøtet til Norsk Tjenestemannslag, ryddig gjennomført (også om en kan merke DNAs kontrollvilje i noen saker).

Nå finnes det alternativer for folk i vitenskapelige stillinger ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter – som Forskerforbundet og Akademikerne.  Så – hva er spesielt ved Tjenestemannslaget?

1. NTL er den eneste foreningen som søker å organisere alle stillingskategorier – teknisk personale, administrasjon, studenter og vitenskapelig ansatte. Medlemskapet åpner for innsikter i situasjonen til de andre kategoriene. Det gir en lokal styrke, bidrar til å hindre at grupper spilles ut mot hverandre. Om dette kan synes som om foreningen står i en spagat, har den hatt styrken til å klare dette. For dem som tenker at behovet for lønnstakersolidaritet ikke blir mindre, men større framover, er dette et tungt argument. Universitetene har sannelig sin andel av midlertidig ansatte; "prekariatet" er ikke så fjernt. Og vitenskapelig ansatte er ikke lenger en embetsmannskaste; vi er arbeidstakere som andre, om enn med det privilegiet å kunne holde på med virksomhet styrt av egen nysgjerrighet i deler av arbeidstida.
 

2. NTL ved Universitetet i Oslo har en lønnspolitikk jeg kan stå inne for. Solidariteten brukes til å sikre utvikling for alle kategorier. "Lik lønn for likt arbeid" betyr å holde fast ved de sentrale, felles forhandlingene og ikke la de lokale pottene og individuelle tillegg vokse urimelig. Det betyr også å heve alle over kategorien "lavtlønte" (lønnstrinn 40, pt. kr 369800 pa.). Det betyr at det ikke skal bli et lønnsgap etter kjønn. Det betyr at ledere, som har hatt den desidert beste lønnsutviklingen de siste åtte åra, kan klare seg med mer beskjedne tillegg, til gode for eksempel for konsulenter og rådgivere. Og det betyr at det ikke skal bli skeivheter innad i en kategori, som professorene, der noen ledelsen ser som stjerner, får tillegg på 150 000 til 200 000, mens andre ikke får noe. Glimrende forskning er sjølsagt et tungt argument. Men alle deler av vår samfunnskontrakt, også formidling og deltaking i det offentlige ordskiftet og utvikling av gode læringsmiljøer, skal oppfylles – og honoreres. En lønnsstruktur med mindre forskjeller legger trolig grunnen for godt klima og samarbeid ved institusjonen. Inntekten din skal være en lønn for utført arbeid, ikke en belønning mer eller mindre vilkårlig tildelt fra ledelsen.

Orden i rekkene: Hattemakernes fagforening, Oslo 1910.

(John Frøling/Oslo Museum)

For det tredje har Akademia, interesse av støtte utenfra. Og her er landets største arbeidstakerorganisasjon, LO, en hovedspiller. I 2004/2005 pågikk en lang og hard strid om Lov om høyere utdanning. Vi vant da tre seirer: retten til å velge ledere, at universitetene ikke skulle bli halvkommersielle stiftelser, og at det ikke skal tas studieavgifter. Her var NTL-foreningen helt sentral, ja ledende i å organisere motstanden – ikke til forkleinelse for Vox Academica og andre. Og NTL-foreninger ved andre læresteder fulgte opp. Og et av de klareste støtteinnleggene kom fra LOs nestleder Finn Erik Thoresen.

Dette gjelder også – for det fjerde – at gjennom medlemskapet i NTL har universitets- og høyskoleforeningene tilgang til LO og kan være med på å forme politikken for forskning og høyere utdanning. Du kan få brukt din kyndighet.

Et siste – og etter mitt syn avgjørende forhold - er behovet for et samarbeid mellom miljøbevegelsen og fagbevegelsen. Ellers blir det tungt å håndtere de enorme utfordringene omkring klima. NTL har engasjert seg i kampanjen for å skape ”grønne jobber” sammen med både miljøbevegelse og kirken. Og landsmøtet nå vedtok en skarp uttalelse om miljøpolitikk. Norsk Tjenestemannslag er kanskje det LO-forbundet som har engasjert seg tydeligst, og er slik en bro mellom miljøet og arbeidslivet. Ingen av de andre foreningene ved universitetene har dette potensialet for bygge den nødvendige alliansen.

Av Knut Kjeldstadli
Publisert 18. nov. 2014 11:09 - Sist endret 18. nov. 2014 14:12