print logo

Elitemiljøer må ikke hindre utvikling av bredden i forsknings- og utdanningsmiljøene

Det aller meste av de nye bevilgningene gis til fem av universitetene, mens høyskolene og de nye universitetene blir hengende etter. En premiering av elitemiljøer må ikke hindre utvikling av forsknings- og utdanningsmiljøer i hele landet, sa nestleder i NTL Universiteter og Høgskoler Øyvind Bakke da han la fram NTLs innspill i statsbudsjetthøringen i Stortingets Kirke-, utdannings og forskningskomité mandag.

Øyvind Bakke er nestleder i NTL Universiteter og Høgskoler.

NTLs innspill i sin helhet:

Jeg vil få takke komiteen for muligheten til å komme med innspill til budsjettet. Vi kommer til å konsentrere oss om budsjettet for høyere utdanning.

Først vil jeg si at det er mye bra i dette budsjettet. NTL er godt fornøyd med en del av satsingene som regjeringen legger opp til.

Vi er blant annet glad for 47 nye rekrutteringsstillinger innenfor helse- og sosialfag, ingeniør og lærerutdanningene og solid styrking av flere forskningsprogrammer Men vi ser en tendens vi er skeptisk til, nemlig fokus på forskerkonkurranse fremfor god grunnbevilgning til universitetene og høyskolene.

NTL ønsker også, som denne regjeringen sier, å styrke forskningen. Vi ser at det bevilges 70 millioner til rekruttering av internasjonale toppforskere og det er en del andre initiativ som er bra.

Problemet, slik vi ser det, er at det aller meste av dette gis til fem av universitetene, mens høyskolene og de nye universitetene blir hengende etter. Man tar fra bredden for å spisse i toppen slik vi ser det..

En premiering av elitemiljøer må ikke hindre utvikling av forsknings- og utdanningsmiljøer i hele landet.

Man øker altså innsatsen i toppen ved å kutte i bredden. Dette synes vi er en svært kortsiktig strategi for å oppnå de brede samfunnsmålene for forskning og høyere utdanning.

Et kort søk i kunnskapsdepartementets budsjettdokument viser 0 treff for ordene distrikt, geografi, regional utvikling eller regionale forskningsfond. Søker vi fremragende får vi 42 treff. Satsingen er tydelig, jeg håper komiteen også vil verne om mangfoldet.

For mange av høyskolene opplever på den ene siden økte rammer men det meste av økningene er øremerkede midler eller prosjekter. En del høyskoler opplever dermed et reelt kutt i sine budsjetter uten kutt i oppgaver.

NTL registrerer også at regjeringen krever en effektivisering av sektoren uten å komme med forslag til oppgaver som ikke skal løses eller områder som ikke skal prioriteres. Summen av dette blir en strammere hverdag med mindre ressurser til forskning og undervisning.

Samtidig har regjeringen varslet en omfattende strukturendring av høyere utdanning. Dermed gir de institusjonene og de ansatte omfattende merarbeid.

Hvis stortinget vedtar regjeringens sparepakke, med årlige budsjettkutt etter ostehøvelprinsippet ber vi om at universitetene og høyskolene spares til reformene er over. Alternativet tror vi blir lavere produksjon, dårligere undervisning og enda større press på ansatte.

Kuttet som er forslått er 151 millioner. For oss er det opplagt at noe vil lide og det vil bli enda større press på ansatte hvis store deler av sektoren skal inn i store omorganiseringer. Selv om disse ender opp med å bare bli administrative i første omgang.

Mangfoldet i sektoren er viktig både for næringslivet over hele landet, for forskningen som er tett knyttet opp til mange profesjonsmiljø, og for den brede og mangfoldige rekrutteringen vi trenger framover.

Så til noe helt annet, men ganske dramatisk.

Regjeringen forslår å innføre studieavgift for studenter utenfor EØS-området. Dette vil vi advare sterkt mot. Vi antar at dere vil høre argumentene av en rekke av høringsinstansene, så vi skal ikke gjenta alle disse. Men man har sett at i land hvor dette innføres så innføres andre studieavgifter for vanlige studenter senere. Man trår over en barriere. Det er også ganske utopisk å tro at institusjonene skal klare å få inn de ca 83 millionene som forventes. I Sverige minsket f.eks søkningen med 80 prosent når man innførte det samme der, og i finland klages det over store adminsitrative utfordringer og et stort byråkrati for ganske magre summer. NTL tror også at et høykostland som Norge vil tape i kampen om de gode studentene hvis vi fjerner det viktigste insentivene for mange internasjonale studenter. Vi støtter derfor Norsk Studentorganisasjon sin kampanje om å stoppe skolepenger.

Statens lånekasse.
Til slutt ønsker NTL å be stortinget om droppe forslaget om å øke rentepåslaget i Statens lånekasse. En lav, politisk styrt rente, er viktig for en bred rekrutteringen til høyere utdanning og vi ønsker ikke at utdanning skal bli dyrere enn det allerede er i dag. Dessuten rammer dette svært mange av NTL sine medlemmer økonomisk.

Da har jeg fått med det mest vesentlige for denne gang. Vi ønsker lykke til med videre forhandlinger. 

Publisert 22. okt. 2014 13:37