print logo

Binding og gjennomsiktighet

Kan tilgang på midler styre hva vi prioriterer å forske i? Er det klausuler i avtaler med finansieringskildene eller oppdragsgiverne?, spør Knut Kjeldstadli i et a propos til Svein Sjøbergs kritikk av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Leserinnlegget er publisert i Uniforum 18.09.2014
Knut Kjeldstadli er professor i historie og styremedlem i NTL UiO.
Svein Sjøberg har i Uniforum gjort det tydelig hvordan det oppleves å ha et faglig syn på tvers av dominerende krefter ved eget institutt. Det er viktig å forstå erfaringene hans som annet enn private frustrasjoner. Han reiser spørsmål som er allmenne og angår hva slags universitet vi skal ha framover. Ett helt sentralt spørsmål er finansieringen: I hvilken grad og på hvilke premisser skal universitetet basere seg på oppdragsforskning?

På Institutt for lærerutdanning og skoleforskning er mange knyttet til og betalt av de instanser som ønsker PISA og liknende tester. Allment er det vanskelig å tenke seg at forskere eller forskergrupper skulle rette grunnleggende kritikk mot premissene for den virksomhet de lever av. Det er ikke grunn til å insinuere at disse forskerne leverer bestilte resultater. Men her kan en analogt anvende tankegangen bak habilitetsregler: At det ikke skal hefte tvil ved en person, er ingen påstand om at vedkommende faktisk har brutt regler.

ILS er langt fra aleine. Medisin mottar betydelige midler, og vel også jus? Også mitt eget fag sysselsetter i mindre omfang forskere via oppdrag, for eksempel om historien til en organisasjon, bedrift, etat eller et lokalsamfunn. Trolig er det umulig, og det er heller ikke ønskelig å stanse all slik eksternt finansiert forskning. Men vi må se at det er vansker her: I 2001 ble det påvist at hver tredje artikkel i amerikanske fagtidsskrifter for legemidler bygde på forskning betalt av produsentene, uten at dette var opplyst. The Guardian avslørte i 2002 at renommerte forskere satte sine navn på artikler om forskning utført av ansatte i firmaene. Eksemplene kan forfleres.

Hvordan er det i Norge? Vi trenger en debatt om dette og må takke Svein Sjøberg for å ha tatt opp spørsmålene. Kan tilgang på midler styre hva vi prioriterer å forske i? Er det klausuler i avtaler med finansieringskildene eller oppdragsgiverne? Er resultatene åpent tilgjengelige for alle? Skal vi godta stillinger som finansieres et visst antall år med forventninger om at universitetet så overtar stillingen? Hvilket rom skal det være for vitenskapelig ansatte til å drive egen, privat inntektsgivende virksomhet basert på rammer og resultater fra universitetet?

Et beskjedent krav er at disse finansielle forholdene blir gjennomsiktige. Hele universitetssamfunnet og offentligheten må kunne se hvor pengene kommer fra. Et forslag er et åpent register der prosjekter av en viss størrelse registreres, der finansieringen gjøres klar og der eventuelle bindende klausuler er synlige. Jeg hører gjerne rektoratets synspunkt på et slikt tiltak.
Publisert 19. sep. 2014 09:31 - Sist endret 19. sep. 2014 09:35