NFP-seminaret 2002


Paneldebatt om tannhelsetilbudet for de "tunge" barnepasientene

Ordstyrer Jan Henrik Andersen
Ordstyrer ga først ordet til hver av paneldeltakerne som fikk noen minutter til en oppsummering.
Kari Storhaug (KS) startet med å si at de svakeste og sykeste har de største tannhelseproblemene. Mange av de med sjeldne medisinske tilstander får ikke det tilbudet de har behov for. Det ser ut som om det som TAKO ønsker for disse barna, er umulig å tilpasse i offentlig tannhelsetjeneste. Hun sa også at fylkestannlegene eller tilsynsmyndighetene må inn i bildet hvis tannlegen e ikke får mulighet til å ta seg av disse barna.
Magne Raadal (MR) mente at det er feil å gå på fylkestannlegene, men vi må endre undervisningen. Det må bygges opp kompetansesentre i tilknytningen til sykehus for at den medisinske ekspertisen skal være i nærheten når det gjelder de sykeste barna. Det er nødvendig med større kunnskap om sedasjon og bedre tilgang på generell anestesi for å kunne behandle disse gruppene.
Ylva-Britt Wahlin (Y-BW)pekte på at syke barn tåler mindre belastning og ofte er svært redde. De kan lett utvikle tannlegeangst. Det er viktig med sedering og narkose.
Anna-Lena Hallonsten (A-LH) sa at vi er vant til å gi det samme tilbudet til alle, men vi må tenke prioritering. Vi får trolig ikke større budsjetter slik at vi må lære oss å prioritere. Tannhelsen må inn under vanlig helse.
Ivar Espelid (IE) pekte på at noen barn trenger mer enn andre, og at tannleger forventes å være flinke i alt. Men den enkelte tannlege trenger faglig støtte fra kompetansesentre for å kunne ta seg av tunge pasientgrupper som ofte også har behov for komplisert behandling.

Ordstyreren stilte spørsmål til MR om prioritering siden ressursene trolig ikke vil øke. Han svarte at tannlegerollen må defineres annerledes i fremtiden, og at vi må bruke hjelpekreftene bedre. Tidlig profylakse kan hindre fyllingskrevende lesjoner.
Samme spørsmål ble stilt til KS og hun synes det er et tankekors at vi bruker all tiden på friske pasienter. Vi har ikke tid til å vente på endringer innen utdanningsinstitusjonene.
A-LH stilte spørsmålet om vi ville innkalt alle barn til undersøkelse hvis vi skulle laget en tannhelsetjeneste i dag.
Liljan Smith Aandahl (LSAa) fikk spørsmål angående alle de ledige stillingene i offentlig tannhelsetjeneste. Hun mente at vi må fokusere mer på resultatlikhet, og ikke at alle skal ha rett til å komme til tannlegen hvert år.
Det ble poengtert fra salen hvordan hverdagen for mange i den offentlige tannhelsetjeneste er med mange store kariesangrep, rotfyllinger og ekstraksjoner.
KS mente at det er viktig å bygge opp kompetansesentre. Og hun mente at erfarne tannleger som er gode teknisk og omsorgsmessig er de beste til å behandle de tunge pasientene. Tannleger spør sjelden om råd, de er vant til å klare seg selv. TAKO-senteret får relativt få spørsmål fra tannleger.
A-LH fortalte at i København blir antall pasienter pr tannlege fordelt etter hvor tidkrevende pasientene er.
MR påpeker at de fleste som behandles i DOT er medisinsk friske, men ikke odontologisk friske. Han mente at det er en administrativ oppgave å omprioritere ressursene slik at de som er syke får mer. Tannhelsesekretærer og tannpleiere må brukes mer for å stanse karies tidlig.
Fylkestannlege Naas pekte på at prioritere er å sette det viktigste først. Han stilte spørsmålet om hvem som gjør noe for å spre tannlegene. Det krevende pasientene er så få at det blir liten belastning på den enkelte tannlege.
Fylkestannlege Ask nevnte at det kanskje burde være bonus for å ta seg av tunge pasienter.
IE stilte spørsmål om hvorfor ikke la pengene følge pasienten, og mer penger til de som trenger mye. Og kan ikke bonussystemet brukes slik at tannlegene belønnes for å ta på spesielle oppgaver.
Det forsøkes nye måter å fordele på i Sverige, men det er få erfaringer enda.
LSAa fikk spørsmål om hva som kan gjøres sentralt. Hun svarte at ansvaret for DOT er delegert til fylkene.
Fylkestannlege Basmo mente at det må gjøres noe politisk for å fordele tannlegene.
KS mente at det er viktig at prestisjen for å jobbe med svake grupper må økes. Det kan være en begynnelse at det er blitt et professorat i Irland. Hun snakket også om oppbygging av regionale team.
Jan Henrik Andersen nevnte statsbudsjettet og de planlagte kompetansesentrene i Tromsø, Trondheim og trolig et i region sør.
LSAa pekte på at Helsedepartementet nå har påtatt seg spesialistutdanningen av tannleger, og at et faglig råd nå skal vurdere spesialistutdanningen fremover. Det er ønske omm en desentralisert spesialistutdanning.
IE pekte da på at det er viktig med en vitenskapsbasert utdanning. Dette er viktig både på kompetansesentrene og i en spesialistutdanning.

Avslutningsrunde:
KS: Hvis man skal ha voksne pasienter i DOT, hvorfor ikke da fokusere på dem med sjeldne medisinske tilstander.
MR: NFP og NSP er nå slått sammen. Som dekan i Bergen er han opptatt av å utdanne tannleger som bedre kan ivareta svake pasienter. Dette gjelder også innen spesialistutdanningen hvis pedodontister etterspørres.
Y-BW sa at pedodontister også bør se voksne pasienter.
LSAa: Vi må finne en vei ut av rettighetssamfunnet og over på prioritering. Hvordan skal vi skape forståelse for at de friske ikke trenger så mye. Hva trenger vi for at befolkningen skal godta at vi prioriterer.
IE: Vi må utfordre tankene våre, og finne noe vi kan bruke i hverdagen.

Referent: Anne Timenes Mathisen