Referat fra innlegget til Astrid Richardsen (psykolog)
Dette er noe det snakkes mye om i mediene for tiden. Utbrenthet og stress er rene moteord, men hva ligger det egentlig i begrepene?
Stress i arbeidslivet:
- Bidrar til forverring av mentale tilstander som nervøsitet, angst,
depresjon.
- Reduserer medarbeiderkraft.
- Produktivitetstap på over 10%
- 4 av 10 føler stort arbeidspress
- 48% har skyldfølelse når de går hjem til rett tid.
Utbrenthet, eller "burn - out" et emne det er skrevet enormt mange
artikler om de siste 10 - 15 årene.
Begrepet er imidlertid studert lite ovenfor tannlege som yrkesgruppe.
I begrepet Utbrenthet ligger det at man tappes for energi, noe som fører
til en rekke stress symptomer, som til slutt bunner ut i utbrenthet. En prosess
som går over tid.
Hva er utbrenthet? Et symptombilde bestående av 3 aspekter:
- Utmattelse: - Føler seg overbelastet følelsesmessig og fysisk
- Tomhetsfølelse, ute av stand til og hente seg inn
- mangel på energi
- Kynisme (depersonalisering) - Inntar en distansert innstilling til jobben
- Ineffektivitet (redusert selvfølelse)
Hvilke konsekvenser kan utbrenthet få?
(1)
- Helserisiko - fysiske problemer som hodepine, fordøyelsesbesvær,
høyt blodtrykk, muskelsmerter m.m.
- Mentale lidelser - som angst, depresjon, søvnvansker m.m.
- Irritabel - dårlig humør, konflikter påvirker forhold til
familie/venner
- Overforbruk av alkohol, piller, tobakk, kaffe etc.
(2) Organisatoriske konsekvenser
- Økt sykefravær, høyere gjennomtrekk
- Redusert arbeidsmoral, redusert effektivitet
- Økte kostnader, tapt arbeidsfortjeneste
Hva er forskjellen på utbrenthet og jobbstress?
- Stress v/overbelastning er vanlig.
- Utbrenthet har et mye lengre tidsperspektiv.
- Utbrenthet kan få alvorlige helsemessige plager.
Hva er forskjellen på utbrenthet og depresjon?
- Symptomene kan ofte være ganske like, særlig utmattelse.
- Depresjon er både generell og situasjonsavhengig
- Mens utbrenthet er jobbrelatert
Konklusjonen er; at mange veier kan lede til depresjon, men ikke til utbrenthet. Det er likevel en debatt som pågår.
Individuelle faktorer; når det gjelder fare for utbrenthet. Vanligvis 3 faktorer man ser på.
1. Innstilling til karriere - Idealist, ildsjel osv…
2. Personlighetstrekk - Idealistisk, entusiastisk, målrettet
- behov for uavhengighet, kontroll
- vansker med grensesetting, si "nei"
- irritabilitet, prestasjonsnivå
3. Mestringsevne - problemfokusert vs. følelses - fokusert mestring
- personlig stil, "frenetisk involvert", "lett utslitt"..
likegyldig (depersonalisert)
Det viser seg at idealister, ildsjeler osv. Scorer langt høyere på en rekke målinger innenfor utbrenthet.
Når det gjelder tannlegeyrket er det som nevnt gjort få studier.
Tannlegeyrket, skiller seg på flere måter fra andre omsorgsyrker.
- arbeider isolert, og er leder for en "stab"
- fri entreprenør, forretningsaspektet står sentralt (krav til
inntjening)
- strenge regler å forholde seg til i forhold stat/forsikring
- arbeidet krever teknisk kompetanse
- motiver for valg av yrke
Stresskilder blant tannleger; svært sprikende resultater.
- ikke høyere arbeidsrelatert stress sammenlignet med andre yrkesgrupper
(Turley et al. 1993)
- oftere i situasjoner forbundet m/behandling av vanskelige pasienter, eller
kontor organisering.
Utbrenthet blant tannleger; studert i liten grad bare 2-3 studier
Osborne & Croncher 1994: Tannleger vs. generell befolkning og personell
innenfor medisin.
- Høyere EE (utmattelse) sammenlignet med begge grupper.
- Høyere DEP (depolarisering) sammenlignet med medisin
- Lavere PA sammenlignet med medisin
- Lavere EE for tannleger i større praksiser, og de med færre timer
pr. Dag.
Astrid Richardsen hadde gjennomført en studie innenfor norsk tannhelsetjeneste med 304 deltagere fra hele tannhelseteamet, hvorav flesteparten var kvinner. Ulike måleinstrumenter ble benyttet, slik som demografiske variabler, sosial støtte, jobbtilfredshet, stress - aspekter v/jobbe m.m.
Det viste følgende:
- Tannleger signifikant mer utmattet enn tannlegesekretærene
- Ingen forskjeller m.h.t. depersonalisering
- Tannlegesekretærer signifikant lavere jobbrelatert selvfølelse
enn begge de andre gruppene.
- Ingen forskjeller mellom gruppene på andre variabler.
Det er ikke slik at jo mer stress en føler i forbindelse med behandling
av vanskelige pasienter, jo mer utmattelse oppstår.
Det viser seg også at sosial støtte fører til mindre utmattelse
og mer effektiv yrkesutøvelse.
Konklusjoner:
- Økt kompetanse for behandling av vanskelige pasienter, kan øke
følelse av effektivitet i arbeidet og dermed redusere utmattelse.
- Reduksjon av stress v/kontordrift (f.eks. antall pasienter, organisering,
papirarbeid osv.) kan redusere emosjonell utmattelse.
- Effektiv tilretteleggelse av generelle arbeidsforhold, kan redusere emosjonell
utmattelse og negative følelser, samt øke følelsen av effektivitet
og ytelse.
- Et godt støttenettverk i form av emosjonell støtte - reduserer
utmattelse og gir mer entusiasme.
Referent: Charlotte Rosenberg Rynning