print logo

Familierett

Kan jeg skille meg fra ektefellen min med øyeblikkelig virkning?
Nei, for å bli skilt må du enten:
1: Ha fått separasjonsbevilling fra fylkesmannen og vært separert i ett år før du kan kreve skilsmisse. Skilsmisse kommer altså ikke automatisk etter ett års separasjon.
eller:
2: Flytte fra ektefellen og bo alene i to år uten separasjonsbevilling. Etter dette kan du kreve skilsmisse.
Ekteskapsloven åpner også for skilsmisse ved dom, dersom ektefellen har utsatt deg eller barna for alvorlig mishandling, eller har forsøkt å drepe dere. 

Hvem har krav på hva ved skifte (skifte = fordeling av eiendeler og formue) i forbindelse med separasjon og skilsmisse?
Hovedregelen er at alle verdier som er brakt inn i ekteskapet mens ektefellene er gift, skal deles likt mellom dem ved en skilsmisse. Dette gjelder alle eiendeler og ektefellenes personlige inntekt og formue.
Reglene om skjevdeling er unntak fra denne hovedregelen. Skjevdelingsmidler er ting hver av ektefellene har fått i arv eller som de har fått i gave fra andre enn ektefellen. Regelen innebærer at den enkelte ektefellen kan holde verdien av skjevdelingsmidler utenfor da det skal skiftes. Det er nettoverdien som kan holdes utenfor (dvs. at eventuell gjeld må trekkes fra verdien av eiendelene). For å kunne skjevdele, er det et vilkår at verdien av midlene klart kan føres tilbake til midler ektefellene hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Dersom skjevdeling vil medføre et åpenbart urimelig resultat eller andre sterke grunner taler for det, kan retten til å skjevdele utvides eller innskrenkes. Det skal imidlertid mye til for å utvide eller innskrenke reglene om skjevdeling. For ytterligere informasjon om skjevdeling, se link til brosjyrene og ekteskapsloven § 59.
Ektefellene kan også gjøre unntak fra hovedregelen om likedeling ved å inngå avtale om særeie. Særeie må inngås ved ektepakt. Standardisert ektepaktskjema kan bestilles hos Brønnøysundsregistrene,
Ektefellene kan avtale å fordele eiendelene og formuen slik de selv vil, uten å ta hensyn til reglene som er nevnt ovenfor. Ektefellene har altså full avtalefrihet og kan foreta skifte slik de ønsker. Avtaler som vil virke urimelig for en av partene kan domstolene sette ut av kraft, dersom søksmål reises innen tre år etter at den ble inngått.
Dersom ektefellene ikke blir enige eller ikke ønsker å foreta skifte selv, kan man foreta såkalt offentlig skifte. Ved offentlig skifte foretar skifteretten hele fordelingen av alle verdier og eiendeler ektefellene har. Ddet er byfogden som foretar offentlig skifte i Oslo .Andre steder er det den lokale tingretten som foretar offentlig skifte.
Hva skjer med barna ved samlivsbrudd og skilsmisse?
Det er i utgangspunktet opp til foreldrene å komme fram til en avtale om samværet med barna etter et samlivsbrudd. Se under for mer informasjon.Ved rettssaker om foreldreansvar, samværsrett og daglig omsorg er hensynet til ”barnets beste” et overordnet prinsipp. For mer informasjon, se "Informasjon om foreldreansvar, fast bosted og samværsrett".

Kan vi som foreldre selv bestemme hvem som skal ha barna ved samlivsbrudd eller skilsmisse?
Ektefeller kan fritt inngå avtaler om hvem av foreldrene som skal ha barnet/barna. Når slike avtaler skal inngås er det viktig å huske at avtalen først og fremst skal ta hensyn til barnets beste. Det er viktig å huske at en avtale om barnefordeling når som helst kan endres og revurderes ut fra hensynet til barnets beste.
Når det gjelder regler om barnebidrag kan man også avtale hva man vil, men skulle en av partene føle seg misfornøyd, er det mulig å gå til et lokalt trygdekontor og få fastsatt barnebidraget der. Dersom man ikke er fornøyd etter en fastsettelse av barnebidraget hos trygdeetaten, kan man bringe saken inn for fylkesmannen eller domstolene, som avgjør bidragsspørsmålet uten å ta hensyn til tidligere avtaler.
Nettsiden http://www.nav.no/ kan gi nyttig informasjon rundt spørsmålet, og man kan få hjelp til å anslå fastsettelsen av barnebidrag i form av en bidragskalkulator
 
Vi har vært separert i et år, og er enige om hva vi skal gjøre med de tingene vi hadde fra før vi separerte oss. Men hva med tingene vi har kjøpt og fått etter at vi separerte oss? Hva med verdiøkningen?
Det avgjørende for hva som skal deles mellom ektefellene og hva som skal holdes utenfor, avhenger av når samlivsbruddet oppstod eller når man separerte seg. Disse tidspunkter kalles for skjæringstidspunkt.
For å finne skjæringstidspunktet ved et samlivsbrudd er det etter lovens definisjon avgjørende når og om partene faktisk har flyttet fra hverandre. Ved separasjon vil skjæringstidspunktet være når begjæring om separasjon kom inn til fylkesmannen. Skjer separasjonen ved dom, vil skjæringstidspunktet være når stevningen kommer inn til retten.
Det er den formuen som hver av ektefellene hadde på skjæringstidspunktet som skal legges til grunn for delingen. Det man får, eller kjøper seg, etter skjæringstidspunktet skal altså ikke med i delingen. Den samme regelen gjelder hvor det er snakk om verdistigning. Det er også fullt mulig for ektefellene å avtale et ønsket skjæringstidspunkt, som ikke følger lovens regler. Dette må i tilfelle gjøres ved en ektepakt 
Publisert 15. feb. 2011 11:10 - Sist endret 11. nov. 2013 12:22