print logo

11.2.2008 Høringsuttalelser fra Juss-Buss om tiltak mot trygdemisbruk mv

Høringsuttalelser fra Juss-Buss om tiltak mot trygdemisbruk mv.
Det vises til høringsbrev av 12. juli 2007.
Juss-Buss har kommet med følgende merknader til forslaget om lovendringer med sikte på mer effektiv tilbakekreving av feilutbetalinger og bedre virkemidler for å bekjempe trygdemisbruk:
 
 
DEL I: Tilbakekrevning av feilutbetaling
 
Når det gjelder de foreslåtte endringer i folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19 kapittel 22 om tilbakebetalinger av feilaktige utbetalinger, stiller Juss-Buss seg i utgangspunktet positive til de endringer som foreslås. Juss-Buss ønsker imidlertid å komme med enkelte merknader til de foreslåtte endringer. Hvor det ikke fremkommer annet, vil henvisning til lovparagrafene være ut i fra de foreslåtte endringene.
 
 
Tilbakekreving etter feilutbetaling – ftrl. § 22-15
 
Etter endring i ftrl. § 22-15 første ledd vil bestemmelsen ikke bare lenger omfatte mottakeren, men også andre som får utbetalinger fra trygden, jfr. ordlyden ”til noen”. Juss-Buss stiller seg positive til at det gis hjemmel for å kreve tilbakebetaling av andre enn mottakeren etter første ledd, samt de foreslåtte endringer i annet ledd om tilbakebetaling fra arbeidstaker og femte ledd om å innføre en beløpsgrense for bagatellmessige beløp.
 
Det følger av nåværende ftrl. § 22-15 femte ledd at ”Dersom feilutbetalingen har medført høyere utlignet skatt, herunder trygdeavgift, kan beløpet som kreves tilbakebetalt reduseres med den merskatten som skyldes feilutbetalingen”. I forslaget til ny ftrl. § 22-15 går departementet inn for å oppheve ordningen med at det gis fradrag i tilbakebetalingskravet for merskatt. Dette er begrunnet med at det innebærer en vesentlig komplikasjon å ta hensyn til merskatt på grunn av feilutbetaling når tilbakebetalingskravet skal fastsettes. Videre støttes det opp om forslaget fra Rikstrygdeverket om at det er mottakeren selv som må ta opp de skattemessige konsekvensene av feilutbetalingen og at det vil være enklest og best for mottakeren selv å ta opp skattesaken med likningskontoret. Det presiseres at dette kun vil gjelde i de tilfeller hvor mottakeren har vært uaktsom.
 
Juss-Buss mener at den nåværende ordningen med å ta hensyn til merskatt som følge av tilbakebetaling når man fastsetter tilbakebetalingskravet bør opprettholdes. Det vil være mer nærliggende for Arbeids- og velferdsetaten enn for mottakeren å kunne ta opp de skattemessige forhold med likningskontoret. For mottakeren vil krav på merskatt kunne bli et betydelig beløp i forhold til krav på netto feilutbetalt beløp. For mottakere med dårlig betalingsevne vil det i utgangspunktet være vanskelig å tilbakebetale det feilutbetalte beløp, og dersom det beregnes merskatt i tillegg, vil dette kunne gjøre tilbakebetaling vanskeligere.  
 
Tilbakekreving ved avtale om direkte oppgjør – ftrl. ny § 22-15 a
 
Juss-Buss stiller seg bak forslaget til ny ftrl. § 22-15 a som gir hjemmel for å kunne kreve tilbakebetalt utbetalinger som en behandler eller tjenesteyter, som har avtale om direkte oppgjør, ikke hadde krav på.
 
Tilbakekrevning ved inntektsavhengige ytelser – ftrl. § 22-16
 
Objektivisering av ftrl. § 22-16
Etter nåværende ftrl. § 22-16 kan det avregnes i fremtidige ytelser når det er utbetalt for høye ytelser på grunn av manglende melding om inntektsendringer. Bestemmelsen legger opp til en uaktsomhetsvurdering ved spørsmål om avregning, jfr. ordlyden ”fordi mottakeren ikke har gitt trygden melding om inntektsøkningen”. I ny ftrl. § 22-16 er det foreslått å fjerne henvisningen til mottakerens meldeplikt. I forslaget fra Rikstrygdeverket går det frem at meldeplikten er tydelig nok presisert i ftrl. § 21-3 og at en ytterligere presisering i ftrl. § 22-16 medfører at ”trygdekontoret må foreta en vurdering av om medlemmet hadde en inntektsøkning å melde fra om og fra hvilket tidspunkt medlemmet burde meldt fra”. Avrekningen vil da være for hele feilutbetalingsperioden, og ikke kun fra det tidspunkt som vedkommende burde ha meldt fra om inntektsøkningen.
 
Juss-Buss mener at ordlyden ikke bør endres slik at det blir en fullt ut objektiv avrekingsordning. Det vil være viktig for mottakeren at det tas hensyn til tidspunktet vedkommende burde ha meldt fra om inntektsøkningen. Det vil da være mulighet til å foreta en vurdering på om mottakeren burde ha meldt i fra, noe en ren objektiv avrekningsordning ikke gir grunnlag for. En vurdering av om mottakeren burde ha meldt fra om inntektsøkningen gir mulighet til å komme med innvendinger mot grunnlaget for tilbakebetalingskravet. Dette vil være viktig, ettersom det ikke i alle tilfeller ville være noe som det objektivt sett burde meldes fra om. Dette kan, som det nevnes i høringsuttalelsen, blant annet være tilfelle hvor en selvstendig næringsdrivende før en økt inntekt som det ikke fremgår før regnskapet er klart.
 
Ytelser det kan avregnes i
Juss-Buss stiller seg bak presiseringene som gjøres i ftrl. § 22-16 når det gjelder hvilke ytelser det kan avregnes i.
 
 
 
 
 
 
 
 
DEL II: Tiltak mot trygdemisbruk
 
Undersøkelsesplikt – ftrl. § 21-3
 
Departementet ønsker å endre loven slik at det kommer klart frem at det foreligger en plikt til å la seg undersøke/intervjue. Dette gjelder i alle tilfeller med et kontrollbehov, og etaten kan kreve undersøkelse hos en bestemt lege.
Juss-Buss ser viktigheten av å kreve en objektiv vurdering ved mistanke om trygdemisbruk, men ønsker å påpeke at en slik ordning kan føre til ulempe for pasienten, da han/hun blir nødt til å la seg undersøke av en ukjent lege som pasienten ikke har et tillitsforhold til. Vi mener det bør foreligge en klar lovhjemmel for en slik plikt, slik at det ikke fører til ulempe for vedkommende
 
Hovedregel om å innhente opplysninger under behandling av en trygdesak – ftrl. § 21-4 første ledd
 
Juss-Buss er enig i at hjemmelen for å innhente opplysninger må presiseres, da dagens ordlyd er svært vag. Når det gjelder adgang til å hente journaler fra leger mv. ønsker Juss-Buss å påpeke at dersom dette skal gjøres etter en skjønnsvurdering kan det skape en for utvidet adgang til opplysninger som er svært sensitive. Dersom det skal foreligge en adgang til å innhente legejournaler mener Juss-Buss det må foreligge en klar hjemmel for når det skal innhentes slike opplysninger, og hva slags medisinske opplysninger det skal være tilgang til.
 
Det er foreslått at barnetilsynsordninger og finansinstitusjoner blir tillagt en plikt til å gi opplysninger til trygden. Juss-Buss mener at dersom barnetilsynsordninger blir tillagt en slik plikt vil dette skape problemer med tanke på taushetsplikten til for eksempel barnehagepersonalet. Dette vil spesielt være et problem i de situasjoner hvor en trygdemottaker ikke ønsker å offentliggjøre for barnehagepersonalet at vedkommende mottar trygd. Vi ser og at dette kan skape mistillit mellom barnetilsynsordningene og de trygdemottakerne som har sine barn der.
 
Når det gjelder finansinstitusjoner, er Juss-Buss enige i de endringer som er foreslått.
 
Plikt til å gi erklæring – ftrl. § 21-4 andre ledd
 
Juss-Buss stiller seg positive til endringene som er foreslått, og mener endringene vil føre til raskere behandling av sakene. Dette gjelder og i forbindelse med høyere godtgjørelse til private parter.
 
Departementet foreslår at private bedrifter eventuelt vil få en høyere godtgjørelse, da de ikke har drifttilskudd som dekker slike erklæringer. Juss-Buss er enig i argumentasjonen som er fremlagt, og ønsker ikke å kommentere dette ytterligere.
 
Kontrollopplysninger og kontroll på stedet – ftrl. § 21-4 A
 
Juss-Buss er enig i endringene som er foreslått med tanke på kontrollopplysninger og kontroll på stedet, men ønsker å påpeke at det er svært nødvendig med en klar ordlyd som presiserer hva som vil foregå under en slik kontroll. Dette vil føre til at det ikke blir unødig belastende for sosialklienten. Juss-Buss mener og at det bør presiseres at det kun gjelder ved klar mistanke om trygdemisbruk.
 
 
 
Utveksling av informasjon med forsikringsselskap mv. – ftrl. § 21-4 B
 
Juss-Buss stiller seg positivt til at utgangspunktet for varsleretten bare bør gjelde ved mistanke om forsikringssvindel. Imidlertid er det viktig med en klar ordlyd og en presisering av hva slags opplysninger som vil bli gitt, av hensyn til at det gjelder svært sensitive opplysninger. En opplysningsrett kan være vanskelig å håndtere for ansatte i institusjonene, noe som igjen kan føre til at tillitsforholdet pasienten har til institusjonen svekkes.
 
Departementet mener forvaltningsloven § 13b nr. 5 har en uklar ordlyd, og etterspør en vurdering av om det bør etableres en egen hjemmel for unntak i taushetsplikten. Juss-Buss er enige i dette, og da dette kun vil gjelde for de som ved egen vilje misbruker trygdesystemet.
 
 
Gebyr og tvangsmulkt når opplysningsplikt ikke er oppfylt – ftrl. §§ 25-3 og 25-12 
 
Juss-Buss mener denne løsningen vil skape en effektiv behandling av sakene og kvaliteten av behandlingen vil og bli bedre.
 
Departementet foreslår at strafferegelen i folketrygdelovens § 25-12 blir opphevet da den aldri blir brukt i praksis, noe Juss-Buss stiller seg bak.
 
Published Oct. 21, 2013 3:27 PM